Ler av Hollywood-nazistene

Detaljer

Publisert onsdag 14. september 2011 14:50

Skrevet av Vegard Velle

"Tror du virkelig nazismen er på vei tilbake? Tonen er vennlig, men litt nedlatende. Mange som spør meg betrakter emnet som relativt obskurt." (sitat Europas skam)

Den svenske journalisten og forfatteren Lisa Bjurwald har reist Europa rundt og deltatt på arrangementer i regi av høyreekstremister. Deretter skrev hun boka Europas skam, som gjengir det hun så og hørte.

Naziutsagn i Riksdagen
– Det er skremmende å delta på en nazimarsj i Tyskland den ene dagen og høre Sverigedemokratene gjenta de samme ordene i Riksdagen den neste. Boka er et forsøk på å forstå hva som motiverer rasistiske grupperinger og få en oversikt over deres nettverk.
Bjurwald streker opp en utvikling hvor høyreekstreme er i vekst, på bekostning av diskriminerte utgrupper. Bevegelsen har vokst fra politisk marginalisering til, som i Ungarn, å ha 15 prosent av folket i ryggen.
Landets fascistparti, Jobbik, sprer Hitlers Mein Kampf og marsjerer uniformert rundt i gatene. Partiet er åpent antisemittiske og anti romfolk.

Radio Islam sjokkerte
– Underveis følte jeg meg som en krigskorrespondent. Jeg koblet ut følelsene mine og var ikke redd. Derimot bekymret jeg meg for mine nærmeste.
Det var i 2003 at Bjurwald ble vekket til kamp mot organisert rasisme. Hun sveipet innom nettsiden Radio islam, som på 90-tallet var dømt for hets mot folkegrupper, en prinsipielt viktig dom som fikk mye oppmerksomhet i Sverige over lang tid.
Så da Bjurwald denne dagen fikk antisemittismen og rasismen fra Radio Islam kastet i ansiktet, ble hun forbannet. Hvordan kunne nettsiden fortsette virksomheten sin helt åpent uten at noen gjorde noe med den?

Know your enemy
– Jeg hadde en slags naiv innstilling om at hvis det var truende og hatefullt, ville det bli fjernet. I stedet levde antisemittismen i beste velgående på nettet.
Derfor bestemte hun seg for å lage et verktøy i form av en bok, som lettere kunne få oss til å forstå høyreekstremismen: know your enemy! Hun ønsker å forklare, advare og mane oss til engasjement.
Tidligere har Bjurwald gitt ut God dag kampsyster! Kvinnorna i extremhögern, om det voksende antallet høyreekstreme kvinner.
– Vi må ikke undervurdere den organiserte rasismen, understreker Bjurwald.
Hun er ung, vakker, blond, blåøyd og saklig. De høyreekstreme representantene hun traff oppfattet henne ikke som truende eller fremmedkulturell. Snarere passet hun inn i deres trange idealer, noe som gjorde det lettere for dem å snakke fortrolig med henne.

- Vi må ikke undervurdere den organiserte rasismen, sier Lisa Bjurwald. Foto: Mia Carlsson.

Har gjemt uniformen i skapet
Et av Bjurwalds sentrale poenger er at de organiserte rasistene (hun foretrekker denne samlebetegnelsen) opptrer fordekt. De har skiftet ham og språkbruk for å nå frem til flere.
De har bevisst sluttet å bruke truende uniformer, nazitatoveringer eller snauklipp. I vestlige Europa har rasistene sluttet å snakke stygt om jøder og Israel. Og de bruker ikke lenger ordet rase.
– Vi reagerer ikke like sterkt når argumentene ikke kommer fra lett gjenkjennelige avsendere, som nynazister. Og vi reagerer ikke like sterkt når ofrene er muslimer, innvandrere og romfolk i stedet for jøder, observerer Bjurwald.
De dekker islamofobien bak argumenter om feminisme, ytringsfrihet og religionskritikk. De stiller til valg i parlamentet. Og de ler av folk som venter å se dem, slik vi er vant til i Hollywoodfilmer, som marsjerende roboter, kyniske og iskalde. I stedet er de hverdagslige og folkelige, snakker om nasjonale verdier og tradisjoner og advarer mot de fremmede som truer vår fremtid og kultur.

Dekker seg bak en kvinne
– Sier du ordet nazist, ser du gjerne for deg en person med militærboots, uniform og svastika på armen. Men dagens organiserte rasister ser ut som du og jeg, de ser ut som naboen eller som læreren til barna dine. Vi har ikke forstått at de har gjennomgått en forandring, og er langt mer bevisste på utseende, retorikk og talspersoner (ofte en kvinne), enn før. De kler seg i dress og slips eller (for damenes del) med perlekjede.
De mest fremgangsrike høyreekstreme partiene, for eksempel Frihetspartiet i Nederland, Dansk folkeparti, Lega Nord i Italia, østerriske FPÖ og Sverigedemokratene, er langt mer sofistikerte enn det mainstreampartiene vil erkjenne og hva mediebildet gir inntrykk av. De har rukket å etablere seg, har gjort sine begynnerfeil på lokalt nivå, lært av dem, offentlig tonet ned usalgbare ideer som jødehat og i stedet satset på islamofobi – en rasisme som ennå ikke bærer antisemittismens stigma, påpeker Bjurwald.

Kampretorikken er utbredt
– Politikere behandler muslimer på en måte som de aldri ville funnet på mot jøder og synagoger. Når selv representanter for veletablerte politiske partier stigmatiserer muslimer og vedtar burka-forbud, tenker folk: Hvor farlig kan egentlig disse høyreekstremistene være...
Politiske ledere, som Angela Merkel, Nicolas Sarkozy og David Cameron snakket nedsettende om multikulturalismen og pisker opp rasistiske holdninger. I folks ører høres det ut som at innvandringen er et problem og en trussel mot nasjonen. Og hva gjør man med en slik trussel? Den må fjernes!
I Norge er begrepet "snikislamisering" et godt eksempel på en slik kampretorikk, mener Bjurwald.

Minner om 30-tallet
Rasismen i Danmark viser konsekvensene av den langvarige mobbingen av innvandrere. Der har de gått vekk fra prinsippet om å hjelpe innvandrerne med størst behov. I stedet er det dem med mest penger som får slippe inn i landet. Og det er blitt akseptabelt å diskriminere muslimer.
– Rasismen ligner mer og mer på den i mellomkrigstiden. Selv om formen på rasismen har endret seg, med mindre støveltramping og mer rabiat innvandringsmotstand og islamofobi, er innholdet det samme. Vi får et hardere og mer negativt samfunn. Folkeslag blir inndelt og gradert etter ulik verdi, mener Bjurwald.
Erstatter du "muslim" med "jøde" i utsagnene som Sverigedemokratene nå åpent sprer, ser vi hvor grovkornete de er: "Europa er i ferd med å bli tatt over av jødene", "Vi må stoppe den jødiske overtakelsen av Sverige", "I det skjulte foregår en stille jødisk overtakelse". Om noen hadde sagt slike ting offentlig, ville det vekke sterke reaksjoner, men overfor muslimene har mange akseptert retorikken.
I Ungarn forteller en drosjesjåfør Bjurwald en historie om romfolket som har fått bred spredning takket være Jobbik-borgermesteren Oszkar Molnar: "Sigøynerkvinnene slår seg i magen med hammer når de er gravide. Barna som blir født, er invalidiserte. Og da får de masse penger av staten. De yngler barn for å få penger."

Med fascismen følger volden
Og der de fordekte fascistene vinner terreng, får de gradvis større selvtillit til å vise hvilken tradisjon de står i. Borgermesteren i Roma, Gianni Alemanno, bærer alltid et halskjede med det keltiske hvit-makt-korset som blant annet ble brukt av Ku klux klan. Etter valget i 2008 ble han hilst velkommen til sitt nye embete av fascister med ustrakte høyrearmer. Rundt rådhuset ropte tilhengere "Duce! Duce!"
Kort tid etterpå begynte en voldsbølge rettet mot homofile og innvandrere. I september 2009 ble et utested for homofile angrepet av en brannbombe, med mange skadde til følge. I juni 2010 ble en homofil mann brutalt mishandlet, den åttende gangen på ni måneder.
I 2008 erklærte innenriksministeren Roberto Maroni, fra partiet Lega Nord, at alle romleire skulle stenges umiddelbart, og at beboerne enten skulle kastes ut av landet eller sperres inne. Da en lynsjemobb to dager senere tok loven i egne hender og raserte en leir ved hjelp av brannbomber forklarte Maroni: "Det er sånt som skjer når sigøynerne stjeler spedbarn eller når romfolk begår seksualforbrytelser."
Nå har den italienske staten like greit delegert sitt voldsmonopol, slik at ulike borgervern med loven i hånden kan ta makten i egne hender. Noe som har fått brutale følger for leire med romfolk.

Handler om rasisme
– Med rasisme mener jeg fordommer samt irrasjonelle og negative følelser mot mennesker av en annen etnisitet. Jeg anvender også ordet kulturrasisme, for å tydeliggjøre rasismens nye karakter.
Hun trekker frem Sverigedemokratene som et eksempel. I stedet for ordet rase sier de "ikke-integrerbare kulturer". Men de mener akkurat det samme.
– Dette handler om retorikk, om tvangsassimilering og om et sterkt hat mot folk av en annen etnisitet.
Etter at Sverigedemokratene fikk innpass i Riksdagen, sluttet enkelte journalister å omtale partiet som rasistisk. Og erstattet det med "innvandringskritisk". Det er Bjurwald kritisk til: De har jo ikke skiftet natur selv om de er større.

Sverigedemokratene er nyfascistiske
– Sverigedemokratene mener jeg best kan beskrives som nyfascistiske, siden de er så sterkt ideologisk drevne. Det samme gjelder Jobbik i Ungarn. Begge partiene er fryktelig nasjonalistiske. De er opptatte av å renske ut innvandrerne og har en sterkt hierarkisk struktur.
Også antisemittisme er rasistisk, mener Bjurwald, siden rasister ser på jødene som en folkegruppe, som en identitet. Det samme gjelder islamofobien, siden den ikke først og fremst retter seg mot religionen islam, men mot en folkegruppe, mot araberne, mot de ikke-hvite, hvis kultur ikke lar seg integrere.

22/7 var politisk attentat
Bjurwald er skremt over terrorangrepet 22/7. Hun er uenig at dette er en gal manns verk.
– Nei, absolutt ikke. Psykiatrien får avgjøre om han var gal. Men dette var et politisk attentat, på samme måte som 11/9. Jeg har lest hele manifestet til Andreas Behring Breivik, og sjelden har jeg sett så gode grunner til å kalle en person for en politisk terrorist. Han anser seg selv som å ligge i krig.

Hvordan stoppe rasismen
Lisa Bjurwald har tre forslag til hvordan vi kan stoppe de organiserte rasistene:
1) Utdanning trengs. Men det holder ikke bare å vise filmen Schindlers liste, fordi da vil mange tenke at jødeutryddelsene var noe som skjedde på trettitallet. Læreren bør derfor også vise til utsagn og hendelser fra i dag.
2) Vi trenger en mer avslørende og tøffere journalistikk. Samtidig er også journalister påvirket av islamofobien. Og ender opp med diskriminerende handlinger, som å be muslimer ta avstand fra andre, ekstreme muslimer. Journalister bør bli mer opptatt av likebehandling, spesielt bør mediene i større grad slippe til innvandrerne i stedet for at alle andre skal synse og mene om dem.
3) Politikere må avholde seg fra populisme, noe som kan være utrolig fristende, men som er kortsiktig. Det er ditt eget land du ødelegger, påpeker Bjurwald.

Mitt utopia
– Mitt utopia er et samfunn der folk automatisk reagerer på intoleranse, et samfunn med sivilt mot til å si fra når de ser noe som er urettferdig. Det kan vi forresten begynne med i familien eller på arbeidsplassen allerede i dag, i møte med intoleranse, oppfordrer Bjurwald.

Europas skam kom ut på svensk tidligere i år og blir utgitt på norsk i november.