Møt Ormar
- Detaljer
- Publisert mandag 07. november 2011 10:23
- Skrevet av Albert H. Collett

Ta deg til Tallinn, oppsøk gamlebyen, finn Vene-gata, se etter skiltet til Meistrite Hoov, gå inn portrommet, ned trappa til høyre, inn døra. Der, til venstre, finner du Ormar. Han er ikke alene.
Helt innerst i rommet står Juulius. Han ser ut til å være i slekt med André Bjerkes Pindia Pampistiko Pampibanon. Han har aldri bodd i India og aldri bodd i Libanon. Han er ikke mørkegul, men en svært bedrøvet fugl.
Ormar har flyttet
Du har gjettet riktig. Arbeideravisa har vært på langhelg i Tallinn. Det ble kjærlighet ved første blikk. Galleriet til kunstnerparet Ülle Sink og Aare Freimann var alene verdt billetten. Og vi kan like godt røpe det med en gang. Du finner bare halvbroren til Ormar hvis du tar turen. Selv har han flyttet til Trondheim.
Men fortvil ikke. Juulius står der fremdeles. Eller en halvbror. Og en samling andre fantasidyr som vil få selv den mest intense mørketidsdepresjon til å fordufte. Kreativ galskap og estetisk sans i jublende blanding.
Ny redaktørhatt
Skulle ikke keramiske kreasjoner være av interesse, er det bare å gå rett over plassen. Emma Leppermanns hatter av ull er akkurat like kreative. I tillegg kan de brukes. I denne omgang skal vi ikke røpe designen til Arbeideravisas nye redaktørhatt for kalde vinterdager, bare at redaktørfruen ennå ikke er helt sikker på om hun har mot til å slå følge når den debuterer i Trondheims gater.
Håndarbeid
Sånn kunne vi fortsette. Hele gamlebyen er full av små butikker fulle av særpreg. Ja, du skjønner etter hvert at mange av dem har de samme varene, men denne gangen er de ikke masseproduserte og de kommer ikke fra Kina. Her er brødbakker i ask, små skrin i einer, de mest fargerike votter, butikker fulle av rav, smijern, skinn, stilige sølvsmykker for begge kjønn. Juggel finnes ikke. Kjedebutikker, jo, så vidt, men heldigvis i sterkt mindretall.
Olde Hansa er en skikkelig turistfelle, men en sjarmerende felle.
Kjøtt og søtt
Satsingen på det genuine og særegne finner du igjen på kafeene og restaurantene, enten du vil betale 40 kroner for velsmakende kjøttpudding på Must Puudel, den svarte puddelen i Müürivahe-gata, eller noen ganger mer for en villsvin-, rådyr- og elgsymfoni på Olde Hansa. Og ja, Olde Hansa er en gjennomført turistfelle, men en felle med sjarm. Tre gamle lagerbygg fra Hansa-epoken ble til en fiskebutikk i Sovjet-tiden og nå til en svær restaurant i tre etasjer midt i gamlebyen. Ulikt mange andre turistfeller er respekten for kultur og historie ganske stor. Kostymene er tidsriktige, her er ingen ingredienser som ikke ble brukt på hansa-tiden. Den levende musikken er også tidsriktig.
Vil du betale enda litt til, finner du et hopetall restauranter med fantastisk mat innen imponerende liten omkrets.
Og så kakene, da! Tallinn er et Mekka for kakemonser, verken mer eller mindre.
Og nei, vi har ikke glemt kulturen. Korkonserten i Niguliste-kirka holdt god klasse.
Tallinn er et Mekka for kakemonser.
Best bevarte
Gamlebyen i Tallinn er den best bevarte i Nord-Europa. Den står på Unescos verdensarvliste, akkurat som Røros. Her er fullt av tårn, noen tilhører den vel bevarte bymuren, noen rager over kirker. Det 159 meter høye tårnet på Olavskirken gjorde den til verdens høyeste bygning fra 1549 til 1625.
I gamlebyen finnes nesten ikke biltrafikk, dels fordi gatene er så smale, dels fordi brosteinen er av det mer ruglete slaget. Her er lutter sjarm og glede. I gamlebyen.
Gammel og ny makt
Utenfor finnes så mangt. En anekdote kan illustrere. På Must Puudel ligger gamle blad fra Sovjet-tida i vinduet. Noen av dem inneholder skarp politisk satire. Innholdet får oss til å undre oss over om dette kan ha vært illegal undergrunnslitteratur. En innfødt legger merke til utropene våre. Hun spør på engelsk hva vi reagerer på, og vi forklarer. Viser henne tegningen av han som prøver alle tenkelige metoder for å komme seg inn i et pengeskap. Til slutt lykkes han, med skjærebrenner. Hva finner han bak døra? Ikke penger, ikke smykker, men en park med blomster og trær og fugler. Han er fri!
Tillot sensuren slikt?
- Ja, sa vår hjemmelskvinne, bladet var tillatt. Det passerte sensuren. Makthaverne var så dumme at de forsto ikke satiren. Dessverre har vi fått bruk for de samme satirikerne på nytt. De nye makthaverne er i ferd med å bli like ille.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
Red.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.