Trangere for ufaglærte
- Detaljer
- Publisert onsdag 22. januar 2014 11:10
- Skrevet av Kristine Svendsen
Arbeidsmarkedet i Norge ønsker kompetanse. I følge SSB vil etterspørselen av de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole synke i framtiden. Det gir en god indikasjon på at satsing på utdanning i årene framover vil være svært viktig. Det sier oss at det vil være et stort kompetansebehov i framtiden både innen høyere utdanning og fagarbeidere. Dette gjelder særlig innen elektro, industriell produksjon, bygg og anlegg, samt helse- og oppvekstfag.
Satsing på gjennomføring av videregående skole har vært sentral for den rødgrønne regjeringen, og det er nå viktig at den sittende regjeringen følger dette opp.
Fortsatt er det mange som dropper ut av videregående opplæring. Størst er problemet på yrkesfag. NHO-direktør Kristin Skogen Lund uttalte seg tidligere denne måneden om en tredje vei for skoletrøtte 16-åringer. Det er godt ment, men ikke gjennomtenkt.
Jeg er helt enig i at vi ikke kan akseptere at så mange ikke fullfører videregående skole. LO som arbeidstakerorganisasjon ønsker likevel ikke å innføre søkbar vei for å få praksisbrev. Dette kan fort føre til at elever søker seg til en kortere vei gjennom videregående skole hvor de ender opp med sluttkompetanse som ikke svarer til arbeidslivets kompetansebehov.
Som vi kan lese i SSB sin rapport fra oktober 2013, vil det være en økende etterspørsel av arbeidskraft med utdanning i hele framskrivingsperioden 2030. Det vil da være tvilsomt at denne type kompetanse Lund ønsker å innføre vil bli etterspurt i arbeidslivet.
Vi må fortsette arbeidet med tidlig innsats gjennom grunnskolen med bedre karriereveiledning og større innslag av praktiske fag. I tillegg trenger vi mer yrkesretting i yrkesfaglige utdanningsprogrammer og gjennomføringsmodell som fører til helt fagbrev/ svennebrev.
For elever som sliter i videregående opplæring er det helt klart viktig at mulighetene vi har i dagens opplæringslov blir gjort kjent, både for elever og foresatte. Vi har mange gode eksempler på lærekandidater og praksiskandidater som har fått tilrettelagt opplæring.
En motivasjonsfaktor for at elever skal gjennomføre yrkesfagligutdanning er tilstrekkelige lærlingplasser. Fortsatt er det ca. 6000 ungdommer i Norge som hvert år står uten lærlingplass. Det er 6000 ungdommer som fortjener en læreplass, og virksomhetene fortjener dem. Noen av de som ikke får lærlingplass velger påbygg/ studieforberedende, som for mange er et svært teoritungt år, for å få studiekompetanse. Dette er et dårlig alternativ for ungdom som gleder seg til å få brukt sin kompetanse i en bedrift. LO i Nord-Trøndelag ønsker et statsbudsjett i framtiden som viser tydelig satsning på yrkesutdanning ved at blant annet lærlingtilskuddet til bedrifter heves.
LO ønsker å jobbe aktivt for flere lærlingplasser. Det er en stor verdiskapning å ha lærling i bedrift. En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren din bedrift trenger, og etter endt læretid kan fagarbeideren rekrutteres inn i bedriften som en god og produktiv medarbeider fra første dag. Lærlinger er også med å sikre bedriften ny kunnskap som er med å styrke virksomhetens konkurransekraft og bidrar til å sikre bransjen fornyelse og overlevelse.
I disse måneder er det mange ungdommer i fylket som skal ta et valg. 16-åringer som skal ta sitt veivalg inn i yrkeslivet, yrkesfagelever som skal velge lærlingeløp eller studieforberedende, eller de som velger høyere utdanning.
Kompetanse enten innen høyere utdanning eller yrkesfag er viktig. Norge skal fortsatt konkurrere på kompetanse. Tiden er nå inne for at flere virksomheter blir godkjent lærebedrift og finner den lærlingen virksomheten ønsker.
Bli med på et lærlingeløft og bli lærebedrift, og bidra til helt fagbrev/ svennebrev. "Kunnskap gir makt, kunnskap er makt".
Kristine Svendsen, faglig ungdomssekretær LO Nord-Trøndelag
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.