- Sovjet var flinke på likestilling
- Detaljer
- Publisert torsdag 13. juni 2013 09:10
- Skrevet av Albert H. Collett
- Kanskje har likestillinga gått litt for langt, undrer Ekaterina Brevik.
- Sovjet var faktisk ganske flinke på likestilling. I dag er det verre. Du risikerer å bli sparket hvis du blir gravid. Når jeg forteller om norsk pappaperm, nekter russiske venninner å tro meg. I Russland blir kvinnene sett på som husarbeidsmaskiner, forteller Ekaterina Brevik.
Resepsjonisten kom til Trondheim for ti år siden. Hun har jevnlig kontakt med hjemlandet, og opplever store forskjeller i livssituasjonen for russiske og norske kvinner. Her til lands får hun lettere øye på det hun oppfatter som de viktigste kjennetegnene på likestilling:
- Antall damer på jobb. Antall damer som ikke er redde for å være kvinner. Her har kvinner mye større muligheter til å skaffe seg en utdanning og gjøre karriere. I de fleste familier blir husarbeidet fordelt. Det ville ha vært en helt umulig tanke for 50 år siden.
- Og sånn er det ikke i Russland?
- Nei. Der må kvinnene kjempe dobbelt så hardt som mennene for å få den samme anerkjennelsen.
Norge og Finland
Ekaterina Brevik tror Norge og Finland har kommet lengst i likestilling.
- For meg er Norge et land der kvinner har samme rettigheter som menn. Jeg vet at vi tjener mindre, men det kan være et mål for framtida. Man kan ikke få til alt på en gang, sier hun, og tror pionerene fra 1913 hadde funnet mye å forundre seg over:
- Jeg tror de ville ha blitt overrasket over hvor mange kvinner som er yrkesaktive, og hvor mange menn som deltar på kjøkkenet. De ville ha sperret opp øynene når de så hvilke karrieremuligheter kvinner har, og ikke minst over hvor mange kvinner som sitter på Stortinget, sier Brevik, vel vitende om at pionerene for lengst lå i graven da tallet på kvinnelige stortingsrepresentanter kunne telles på mer enn én hånd.
Viktigere i dag
Hun tror kanskje likestilling er viktigere i dag enn for hundre år siden. Den gangen kunne de fleste kvinner gifte seg med en mann som hadde inntekt nok til å forsørge en hel familie.
- Et sånt livsvalg er rett og slett ikke godt nok for dagens kvinner. Vi vil ha vår egen inntekt, konstaterer hun. Det er heller ikke sånn at tilkjempede rettigheter og oppnådd status er seire vunnet for all framtid. Situasjonen i Russland illustrerer det tydelig nok. Også her i landet fins det trusler. Trangsynthet er en av dem. Folk som holder seg med stereotypier.
Litt for langt?
- Har du noen forbilder i kvinnekampen?
Ekaterina Brevik tenker seg litt om, før hun svarer:
- Jeg er ikke så feministisk. Kanskje har likestillinga kommet litt for langt. Kanskje mannfolk er redde for kvinner, redde for å bli anklaget. Og det er fortsatt enkelte jobber menn kan gjøre bedre enn kvinner.
- Hvilke, for eksempel?
- I bygningsbransjen og brannvesenet. Alt som gjelder bil. Likestilling er veldig bra og veldig viktig, men den må ikke gå for langt.
PS.
I løpet av samtalen nevner jeg Aleksandra Kollontaj. Ekaterina Brevik innrømmer at hun ikke kjenner henne. Siden Kollontaj åpenbart er en av dem som bidro til at Sovjet var langt bedre på likestilling enn dagens Russland, spanderer vi en liten rekapitulasjon:
Kollontaj var samtidig med Lenin. Hun var verdens første kvinnelige regjeringsmedlem og verdens første kvinnelige ambassadør. Hun var Sovjets ambassadør i Norge, og bodde her i flere perioder.
Kollontaj var kjent som en ypperlig agitator, og ble den mest framtredende kvinne under den russiske revolusjonen i 1917. I oktober ble hun med i bolsjevikpartiets sentralkomite, og etter bolsjevikenes maktovertakelse ble hun medlem av regjeringen med ansvar for sosiale spørsmål.
I ettertid er Kollontaj først og fremst kjent som en framtredende feminist. Hun betydde mye for den nye kvinnebevegelsen som oppstod i 1970-årene. Det er karakteristisk at det i Vesten i slutten av dette tiåret ble utgitt tre større biografier om henne, som alle konsentrerte seg om de kvinnepolitiske aspektene ved hennes virksomhet.
(Disse opplysningene er hentet fra en artikkel av Åsmund Egge som du finner her.)
Dette intervjuet er det foreløpig siste i Arbeidervisas serie i forbindelse med stemmerettsjubileet. Intervjuene med Kristin Sæther, Eva Kristin Hansen, Agnes Bolsø, Heidi Klokkervold, Marianne Meløy og Alexandra Bech Gjørv finner du ved å skrive inn navnene deres i søkefeltet her i avisa.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.