- Hiv markedet ut av offentlig sektor

Detaljer

Publisert onsdag 04. september 2013 17:15

Skrevet av Albert H. Collett

Asbjørn Wahl er ikke særlig tilfreds med at NPM lever i beste velgående, mens Berit Rusten og Astri Holm er glade for at pamfletten deres er ferdig...

Etter 22. juli-kommisjonens flengende kritikk av politiets arbeidsmetoder, var New Public Management på defensiven. Dessverre ser det ut til at måle-, rapporterings- og markedstilhengerne er tilbake med full styrke. Omtrent slik er konklusjonen etter lanseringen av pamfletten «Røyk ut New Public Management!» i går kveld.

Annas Kafé på Bakklandet var fullsatt da Berit Rusten og Astri Holm hadde releaseparty for sin nye pamflett. I tillegg til å presentere pamfletten, hadde de invitert daglig leder Asbjørn Wahl i alliansen For Velferdsstaten til å snakke om samme tema.

Delen, ikke helheten
Astri Holm forklarte at noe av hensikten med pamfletten er å vise at NPM slett ikke er på retur, slik enkelte, særlig akademikere, hevder.
For å underbygge påstanden sin, har forfatterne intervjuet 14 personer med til sammen 300 års arbeidserfaring fra kommunen, St. Olav osv.
Holm og Rusten oppsummerer at NPM er en autoritær ideologi med liten tillit til ansatte og fagorganiserte, og der kravet om effektivisering svært ofte fører til rot. NPM skaper en arbeidsstyrke der hver enkelt blir opptatt av delen, ikke helheten.

Søknad om lyspære
Et typisk eksempel er bestiller-utførermodellen, der ulike deler av en offentlig etat skal bestille hos og utføre for hverandre. Dette ender av og til i ren parodi, som i historia fra St. Olav der en pasient ba en sykepleier om å skifte ei lyspære. Det hadde hun dessverre ikke lov til lenger. Slikt måtte det sendes skriftlig søknad til Driftsservice om. Etter to og en halv måned kom pæra....
Slik forteller pamfletten gjennom en serie vitnesbyrd fra flyktningetjeneste, kompetansesenter, fengsel, ungdomsenhet, rusomsorg, rådgivningstjeneste for døve m.m. om følgene av markedstenkning i det offentlige.

Store vyer
Ispedd er intervjuer med eksperter på feltet og kortere vitnesbyrd, som dette fra to politikvinner i 40-årene: «For oss i politiet betyr omorganisering på arbeidsplassen fire steg tilbake. Vi har ikke sett noe til effektiviteten. Fra 2001 til 2003 ble det satset mye på omorganisering. Det har bare ført til mer byråkrati. Det nye systemet låser fast ressursene. Det var store vyer. Det hørtes fint ut. Men ingen vil gjøre noe, for det er ikke deres oppgave. Alle tenker ut fra sin tue. Man bindes opp til et karrierebehov og er snille piker og gutter. De som sier ifra, kommer ikke oppover på rangstigen.»

Nye markeder
Hva er New Public Management, spurte Asbjørn Wahl, og svarte selv at det ikke er noen sammenhengende teori. Selv hadde han kommet fram til følgende definisjon: «NPM er når offentlig sektor blir til eller styres som privat konkurranse.»
Forhistoria er den nyliberale offensiven, og kapitalens jakt på nye markeder da krisa satte inn. Helse, omsorg og skole pekte seg ut som fristende mål, og NPM ble lansert som et moderniseringsprosjekt. Dessverre fikk det helhjertet støtte fra Tony Blair og mange andre sosialdemokrater.

Trist menneskesyn
Noe av det alvorligste for Asbjørn Wahl er menneskesynet i NPM, synet på at mennesket ønsker å karre til seg mest mulig, og at vi drives fram av konkurranse.
- Problemet er at dette er en ideologisk konklusjon uten dekning, sa han, og viste blant annet til amerikanske Alfie Kohn og boka «The Case against Competition», som viser at mennesket yter sitt beste når vi samarbeider.
(Kohn trodde opprinnelig at konkurranse bra, i likhet med de fleste amerikanere. Inntil han bestemte seg for å se nærmere på saken. Da kom han til følgende konklusjon:
«... after investigating the topic for several years, looking at research from psychology, sociology, biology, education, and other fields, I'm now convinced that neither position is correct. Competition is bad news all right, but it's not just that we overdo it or misapply it. The trouble lies with competition itself. The best amount of competition for our children is none at all, and the very phrase "healthy competition" is actually a contradiction in terms.")

One size fits all
Wahl beskrev ellers kjennetegnene ved NPM som en voldsom vekst i rapportering, en ensretting fra kreativt mangfold til one size fits all, og en vektlegging av alt som kan måles. Han siterte blant annet Diane Ravitch, som deltok i innføringen av NPM i USAs skolevesen, men som seinere har blitt en innbitt motstander. Hun sier: «Ikke alt som betyr noe kan kvantifiseres. Det som testes kan når alt kommer til alt være mindre viktig enn det som ikke testes. Slik som en students evne til å søke alternative forklaringer, å stille spørsmål, å oppsøke kunnskap på egenhånd og tenke annerledes.»
Wahl siterte også professor William Brochs-Haukedal ved Norges Handelshøgskole, som sier:
«New Public Management fører til de alvorligste frustrasjoner blant de ansatte. Det er et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede. Fremmedgjøringen av de ansatte i offentlig sektor – som i de store helseforetakene- må stoppe. NPM som styringsverktøy må avvikles og ledelsesformer som fremmer de ansattes involvering i jobbene sine må innføres.»

Dyrt!
Som om ikke dette skulle være nok, er NPM dyrt. Pamfletten til Rusten og Holm viser til en rapport laget på oppdrag fra SVs stortingsgruppe. Der står det: «Basert på rapporter, tall fra enkeltsektorer og rapporteringer er det et forsiktig anslag at New Public Management koster det norske samfunnet 12 milliarder kroner i året, eller tilsvarende rundt 15 000 årsverk. Antakelig er kostnadene større.» Per i dag er trolig kostnaden økt til 15 milliarder.

Blått lys for Blair
For sju år siden bodde undertegnede i London. Da skrev jeg en kronikk i VG med tittelen «Blått lys for Blair». Foranledningen var trønderske Ingar Dragset og makker Michael Elmgreens utstilling «The Welfare Show». Den kommenterte velferdsstaten, og stilte spørsmålene «Har den stivnet? Har den overlevd seg selv?»
En serie arrangementer knyttet til utstillingen tok opp samme tema. Blant annet kom flere hundre mennesker for å høre Labour-veteranen Tony Benn kåsere om velferdsstaten og utopiene. Benn var stadig medlem av Labour, men tok grundig avstand fra Blair, som han mente hadde forrådt fagforeningene og de gamle sosialdemokratiske verdiene.
- For første gang i historien har jeg inntrykk av at flertallet av befolkningen ligger til venstre for Labour, sa Benn.

Thatcher tilfreds
Litt av forklaringen på Benns oppgitthet finner man kanskje hos Margaret Thatcher. Hun konstaterte med stor tilfredshet at Blair knapt reverserte en eneste av privatiseringene hun hadde gjennomført. Da Thatcher ble bedt om å beskrive sin største politiske triumf, var svaret: «New Labour.»
Her til lands har vi fått Helseaksjonen. Lignende protester har pågått lenge i England. På årsmøtet i 2006 sluttet den engelske legeforeningen seg til protestene. Leder James Johnson konstaterte at regjeringen virket besatt i sin jakt på valgfrihet og konkurranse. Han fortsatte:
«Slikt virker i supermarkedene, med stort utvalg, god kvalitet og lave priser. Men virker det i helsevesenet, hvor flere kunder – vi kaller dem pasienter – ikke fører til større overskudd, men større utgifter?»

Kampen står i sosialdemokratiet
Akkurat som i England, går kampen om NPM tvers gjennom sosialdemokratiet. Det er ikke så mange årene siden Jens Stoltenberg proklamerte på LO Stats årskonferanse at han ikke visste hva NPM var. Like fullt har han stått i spissen for delprivatisering av Statoil og en rekke andre selskaper. Jonas Gahr Støre vil ikke røre helseforetakene, som er et ektefødt barn av NPM, med næringslivets regnskapssystemer m.m. Når Gahr Støre blir kritisert for å opprettholde NPM, svarer han med å si: Kan vi diskutere dette i ro og mak uten å bruke begrepet NPM?
På motsatt side står viktige deler av fagbevegelsen, som fører en kontinuerlig kamp mot å la markedet avvikle velferdsstaten bit for bit. Denne kampen er svært langt fra å være over. Snarere tvert imot, hvis de blå overtar mandag, blir den enda svært mye tøffere.

PS.
For Velferdsstaten er en allianse av fagforbund, brukerorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner. Nærmere 30 organisasjoner med over én million medlemmer er tilsluttet. Alliansen er opprettet for å styrke kampen mot de økende forskjellene i samfunnet, og arbeider mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme - og for en sterk offentlig sektor.

PPS.
Undertegnede har vært faglig konsulent for «Røyk ut New Public Management!». Det vil si at jeg har kommet med innspill til innholdet før pamfletten gikk i trykken.