Finn tre feil
- Detaljer
- Publisert fredag 27. september 2013 15:33
- Skrevet av Albert H. Collett
Sara og Fatima fra Iran, Mildrid fra Norge og Tigist fra Etiopia. Norsk myndigheter hadde tilsynelatende helst sett at tre av dem forsvant i løse lufta.
Se nøye på dette bildet. Det inneholder tre feil. Feilene heter Sara, Fatima og Tigist. De skulle ikke ha vært her. Det hjelper ikke at de har bodd her i mange år, snakker godt norsk eller lager fantastisk mat. De kan ikke brukes. De skal helst sitte stille, men onsdag fikk de medalje.
Heldigvis ser det ut til å være én rett på bildet. Hun heter Mildrid. Hun er trolig innfødt, og har arbeids- og oppholdstillatelse. Likevel er det ikke helt sikkert at Mildrid er rett. Hun har nemlig sendt en bønn til Venstre, Kristelig Folkeparti, NOAS og Biskopen i Nidaros. Der ber hun om hjelp til noe så formastelig som at ureturnerbare flyktninger fra Iran og Etiopia får amnesti. Onsdag kveld arrangerte hun til overmål fest til ære for de ureturnerbare sammen med Berit Rusten.
Medalje
Festen ble holdt i Teater Polyfons* lokaler på Bispehaugen skole. Nærmere 80 deltakere fra hele verden deltok. Mange bidro med sang, musikk, dans, skuespill og mat. De ureturnerbare som har holdt ut lengst, fikk medalje.
- Dere får medaljene fordi dere har holdt ut. Jeg fatter ikke hvordan dere klarer det, sa Berit Rusten i Teater Polyfon.
Da hadde Mildrid Wik i KIA** alt forklart hva det innebærer å være ureturnerbar: Du får verken lov til å jobbe eller skaffe deg egen bolig. Noen av dem har fått avslag på asylsøknadene sine opptil åtte ganger. Hva skal de gjøre? Iran og Etiopia vil ikke ta imot dem.
Nå håper Wik på gjennomslag: Midt oppe i sonderingene om ny regjering har Venstres Trine Skei Grande og Kristelig Folkepartis Knut Arild Hareide bekreftet at de har mottatt bønnen og vil ta den med seg i det videre arbeidet.
Bezawit Agar betalte sin egen utdanning som hjelpepleier, og hadde hatt fast jobb i mange år. I fjor vinter fikk hun plutselig ikke jobbe lenger.
Tilbake til start etter 14 år
Akkurat hvor absurd, umenneskelig og komplett idiotisk norsk asylpolitikk er, illustreres godt gjennom historia til etiopiske Bezawit Agar. Hun alene til Norge i 1999, 16 år gammel.
Først ble hun plassert på asylmottak i Levanger. Der var hun i tre måneder. Så kom hun til Trondheim, så gikk hun et år på Bakketun folkehøgskole i Verdal.
I 2003 gikk hun til politiet i Trondheim og fikk arbeidstillatelse. Ganske raskt fikk hun jobb som assistent på Nidarvoll sykehjem, der hun var ansatt i fire år. På kveldstid tok hun hjelpepleierutdanning. De 120 000 kronene det kostet, betalte hun av egen lomme. Etter hvert fikk hun kommunal bolig. I 2007 tok hun førerkort, også det betalt av egen lomme. I 2008 flyttet hun til Oslo. Der fikk hun fast jobb på sykehjem. I 2011 fikk hun jobb på Aker sykehus.
Så, 1. januar 2012 kom den fantastiske beskjeden om at hun ikke fikk skattekort. Dermed kunne hun heller ikke jobbe. Staten hadde bestemt at ureturnerbare flyktninger ikke skulle kunne arbeide.
Ti på ett bad
Nå var beskjeden at Bezawit måtte flytte til et asylmottak hvis hun over hodet skulle få noen støtte. Nå bor hun på Heimdal mottak. Der deler hun et rom på åtte kvadratmeter med en annen kvinne. Hun deler bad med ni andre. Hun får 900 kroner hver fjortende dag. Det skal holde til mat, klær og medisiner.
Hun har henvendt seg til advokat, men fått beskjed om at det er nytteløst. Alle muligheter er oppbrukt. Teoretisk må hun leve resten av livet slik.
* Teater Polyfon er et teater i Trondheim for asylsøkere og innvandrere i alle aldre.
** Kristent Interkulturelt Arbeid, KIA, jobber for mer flerkulturelt fellesskap, for likeverd, omsorg og vennskap mellom alle mennesker i Norge, uansett kulturbakgrunn, språk eller religion.
Burmesisk dans var blant de mange innslagene på festen for de ureturnerbare.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.