Alberts blogg

Nok smerte nå

Detaljer

Publisert torsdag 19. desember 2013 15:16

Skrevet av Albert H. Collett

Arbeideravisa velger inntil videre å begrense den videre debatten om Byrkjeflot-saken. Det er nok smerte nå. Hittil har innlegg blitt sluppet til uten forhåndsmoderering, den praksisen stanser vi fra nå av. 

Ingen kan være i tvil om at engasjementet er stort og ektefølt på begge sider i denne debatten. Ingen kan heller være i tvil om at smerten har vært, er og kommer til å fortsette å være stor på begge sider.

Som alle må ha fått seg, er dette en type sak der media havner i skvis. En høyst offentlig person møter mistillit fra flere miljøer på grunn av kritikkverdig opptreden. Sånt verken kan eller bør vi forbigå i stillhet. Samtidig inneholder saken detaljer som etter vår mening ikke hører heime i offentligheten. Nora Warholm Essahli har bare delvis rett når hun i et innlegg under artikkelen «Byrkjeflot trekker seg, LO i Trondheim beklager» skriver: «Debatten og innspillene i debatten rundt Arnes forhold til den unge kvinnen har vært preget av hennes families ønske om ikke å frigjøre informasjon.»

Arbeideravisa har overhodet ikke vært i kontakt med familien. Det har vi ikke hatt behov for. Det er ikke nødvendig å snakke lenge med partene i denne konflikten før man får deler av faktagrunnlaget gjensidig bekreftet. Det er ikke nødvendig å kjenne til familiens ønsker for å bestemme seg for å la være å offentliggjøre disse delene. Til det har media egne verktøy. Vi har et selvstendig etisk ansvar basert på blant annet Vær Varsom-plakaten og alminnelig folkeskikk. Disse er igjen tuftet på norsk kultur generelt og i media. Andre land og kulturer har andre tradisjoner for offentliggjøring. Arbeideravisa føler over hodet intet behov for å fravike de norske tradisjonene på dette området.

Dermed sitter vi igjen med et dilemma: Svært mange lesere uttrykker frustrasjon over at de ikke får vite mer, slik at de har bedre grunnlag for å gjøre seg opp en selvstendig mening. Vi skjønner frustrasjonen godt. Den er helt legitim. Dessverre må vi av og til leve med slike frustrasjoner. Det er Arbeideravisas oppriktige mening at disse frustrasjonene er langt å foretrekke framfor den tilleggssmerten det ville påføre begge sider i saken å offentliggjøre mer enn vi har gjort. De som ikke kan leve med det, må oppsøke andre kilder enn Arbeideravisa.

Som en oppfølging av dette standpunktet, kommer vi heretter til å bedrive streng redigering av hvilke innlegg vi slipper til i denne debatten. Innlegg som ikke inneholder vesentlige, nye fakta eller synspunkter kommer ikke til å bli publisert. Vi ser ingen hensikt i å la partene fortsette å slå hverandre i hodet med hvem som har oppført seg dårligst, mest skammelig, mest ødeleggende verdig gapestokk eller ikke. Slike innlegg er allerede representert i rikt monn. Det er nok smerte nå.

Så til det faktum at Arne Byrkjeflot har trukket seg som innleder på Trondheimskonferansen. Det tror vi er en klok avgjørelse, av samme grunn som han oppgir selv, nemlig at han setter Trondheimskonferansen foran egen person. Ikke fordi konferansen vil gå til grunne om Byrkjeflot hadde stilt som innleder og boikotten gjennomført, men fordi helingsprosessen kan komme raskere og bedre i gang med Byrkjeflots skritt til side. Som han selv påpeker:

«Bakgrunnen for årets konferanse er ei blåblå regjering, sosial dumping som er kommet så langt at vi kan tape bransjer, og ei økonomisk krise som fortsetter. Skal vi utvikle en strategi for de neste fire år i denne vanskelige situasjonen, trenger vi hele bevegelsen samlet.»

Dessverre er det sånn at denne saken for lengst inneholder mye mer enn feilgrepene og smerten, som er ille nok i seg selv. Den inneholder et helt spekter av utspill med varierende grad av vikarierende motiver. Den har blitt del av et politisk spill som blant annet går helt til topps i LO. Den kampen er langt fra over. Det kommer vi blant annet til å få se under Trondheimskonferansen om en drøy måned. Rekordpåmeldingen og den temmelig entydige støtten i innlegg både her i Arbeideravisa og andre steder levner liten tvil om at Byrkjeflot vil få merke ganske ettertrykkelig at han er blant sine egne. Det trenger han slett ikke å være hovedinnleder for å merke. Forsamlingen vet utmerket godt hvem de først og fremst har å takke for at de sitter der, og det vil den klare å uttrykke.

Samtidig foregår det et spill høyere opp i LO. Ingenting beviser det bedre enn fjerninga av Torgny Hasås' kommentar i Fri Fagbevegelse for to dager siden. Der kritiserte Hasås LO-ledelsen, FO og NTL, og skrev blant annet:

«NTL og FOs vedtak er dumt. Gjennom flere tiår har Trondheimkonferansen bygget seg opp som norsk fagbevegelses viktigste arena for nettverksbygging. Det er ingen tilsvarende store arenaer i norsk fagbevegelse der vanlige medlemmer, tillitsvalget og forbundstopper har anledning til å møtes og diskutere politikk.

Vedtakene fra NTL og FO uttrykker stor vilje til å ødelegge det som er bygd opp, for å kunne fordømme en manns feiltrinn. Det er meningsløst.

FO bygger sin uttalelse på en vurdering fra LOs juridiske avdeling. Etter det vi erfarer er det leder av LOs juridiske avdeling, Atle Johansen, som på vegne av LOs ledelse har konkludert med at Byrkjeflot «har vist grovt sviktende dømmekraft, og en opptreden som ikke er forenlig med å være ledende tillitsvalgt i LO».

Denne vurderingen har også i visse medier vært tillagt LO-leder, Gerd Kristiansen som sitat.

I den vurderingen som LOs juridiske har gjort, er det ikke påvist noen brudd på regler, vedtekter eller lover. Johansens vurdering er derfor en vurdering utfra allmenn etikk og moral.
Hva er det som gjør en advokat spesielt egnet til å gjøre slike vurderinger?

Da striden rundt Gerd-Liv Valla blåste opp, gjorde LO-ledelsen en tilsvarende vurdering om at en jurist var best egnet til å vurdere de mellommenneskelige forholdene i LOs øverste etasjer. Juristen Jan Fougner ledet granskningen. I ettertid har det vært reist store prinsipielle innvendinger mot Fougner-utvalget og utvalgets metoder når det gjelder personalbehandling, behandling av private opplysninger og forhold.

Det er derfor påfallende at LOs ledelse begår samme feilen igjen og setter en jurist til å vurdere mellommenneskelige relasjoner og slik blir en slags dommer.

Når denne konklusjonen blir brukt for å gå til angrep på Trondheimskonferansen, blir konferansens motstandere svært fornøyd.»

Sitat slutt. Dette ble altså for sterk kost for LO-ledelsen. Etter kraftig påtrykk ble kommentaren fjernet av redaktør Hanne Kullerud Nielsen. Journalistene har protestert kraftig mot avgjørelsen. Til nettavisa abcnyheter.no sier leder i journalistklubben i LO Media, Lene Svenning:
- Enig eller uenig i innholdet i kommentaren, må vi kunne drive med kritisk journalistikk også når det gjelder eierne våre. Det har vi nå tatt opp med Fri Fagbevegelses ansvarlige redaktør.
Svenning frykter at en slik type opptreden svekker redaksjonens journalistiske integritet og redaktørplakaten, som LO Media er tilsluttet. Den sier at redaktørene skal ha redaksjonell frihet, uavhengig av eierne.

Hasås' kommentar om juristbruk er for øvrig helt i tråd med det Arbeideravisa har skrevet tidligere. Samtidig sår Hasås unødvendig tvil om Gerd Kristiansens posisjon når han skriver: «Denne vurderingen har også i visse medier vært tillagt LO-leder Gerd Kristiansen som sitat.» Dette handler ikke om enkelte medier, det handler for det første om at Adresseavisen fikk dette servert som en uttalelse fra Kristiansen via sin medarbeider Wegard Harsvik. Og framfor alt handler det om at sekretariatet sluttet seg til Kristiansens handlemåte, og dermed til uttalelsen. En samlet LO-ledelse har altså valgt den handlemåten Hasås med rette kritiserer. Den kritikken ville de ikke ha noe av, så den fjernet de.

Men om den ikke lenger ligger synlig på nettsidene til Fri Fagbevegelse, så ligger den i skrivende stund fremdeles her:
http://frifagbevegelse.no/dagens_kommentar/trondheimskonferansen_230994.html
Artikkelen til abcnyheter.no ligger her:
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/12/18/lo-strid-om-arne-byrkjeflot-utloeser-sensurfrykt-i-lo-media

Konklusjon: Denne saken er og blir en tragedie. Samtidig er den i ferd med å utvikle seg til et grunnkurs i politisk maktkamp. Det er mildt sagt uhyre interessant at LO-ledelsen går til så drastiske skritt som sensur i denne kampen. Og én ting er sikkert: Den tilstundende Trondheimskonferansen vil bli fulgt med rekordstor interesse. La oss alle håpe den blir konstruktiv. For at det skal skje, må alle parter evne å sette Arne Byrkjeflots uttrykte mål om en samlet bevegelse høyere enn fokuset på hans kritikkverdige opptreden.