Alberts blogg
Om Wahl-Olsen, Byrkjeflot og de Beauvoir
- Detaljer
- Publisert fredag 17. januar 2014 14:45
- Skrevet av Albert H. Collett
Sist lørdag gjorde Adressas politiske redaktør Siri Wahl-Olsen et bemerkelsesverdig forsøk på å tåkelegge hva Byrkjeflot-saka handler om. Over to sider skrev hun blant annet at bråket skyldes indignerte Rødt-medlemmer som ikke tåler kjærlighetsrelasjoner på tvers av ulikheter, og at grensa går ved 20 års aldersforskjell. Hun antydet til og med at rettssikkerheten er truet for de som begår feil.
Undertegnede har tidligere markert at jeg vil være restriktiv med å slippe til nye innlegg i debatten. Det gjelder fortsatt. Når Adressas politiske redaktør bruker to hele sider på å spre forvirring, er det likevel grunn til å reagere. For oversiktens skyld kan det være greit om du leser kommentaren hennes før du leser videre hva jeg mener. Kommentaren ligger her:
http://www.adressa.no/meninger/kommentarer/siriwo/article8933177.ece
Ferdig? Da har du sett at Wahl-Olsen blant annet skriver dette:
«Det som ble «Byrkjeflot-saken», gir grunnlag for flere refleksjoner: Hva er lovlig og hva er ulovlig kjærlighet? Hvem har rett til å sette seg til doms over andre menneskers privatliv? Hva slags rettssikkerhet har den som begår en feil, og som ut fra en moralsk fordømmelse mister posisjoner og taper ansikt i offentligheten? Og hvor ble det av idealet om den frie kjærligheten?»
Det mest bemerkelsesverdige i dette avsnittet, er det som ikke står. For eksempel følgende helt sentrale refleksjoner: Hvor går grensene mellom en akseptabel relasjon og en uakseptabel relasjon, basert på skjeve maktforhold? Hvordan finner vi fram til en mest mulig presis beskrivelse av skjeve maktforhold for å unngå slike saker i framtida?
Så til det som står. Wahl-Olsen lanserer ulovlig kjærlighet og fri kjærlighet som sentrale ingredienser i saken. Hun utdyper det ved å bringe inn både Christian Krohg og Simone de Beauvoir. Med all respekt: Hvor har hun det fra at dette skulle være sentrale ingredienser? Arne Byrkjeflot har jo sjøl beklaget sin opptreden. Jeg har ikke sett noen hevde noe sted at relasjonen var akseptabel fordi det handlet om fri kjærlighet.
Fullstendig tøvete blir det når Wahl-Olsen får rettsikkerhet til å bli et relevant tema. Skal Erna Solberg gå til rettssak mot Høyre hvis hun blir kastet på neste landsmøte? I organisasjonslivet handler det ikke om rettigheter, det handler det om tillit. Tillit kan bygges og svekkes. Det er noe en gjør seg fortjent til, ikke noe en har krav på.
Jeg har også problemer med å tro at Wahl-Olsen mener alvor når hun spør: «Kan man ikke tenke seg et forhold mellom en eldre mann og en ung kvinne som ikke opplever seg selv som et offer for noe som helst?» Wahl-Olsen gjør det altså til et kriterium om den unge kvinnen selv opplever seg som offer. Hun må vite at virkeligheten er full av relasjoner der dette blir absurd. Hvis vi holder oss til yrkesetikken, bør det rekke å nevne behandler-pasientrelasjoner eller klient-juristrelasjoner som eksempler. En lege eller psykolog ligger ikke med pasienten sin. Punktum. Uansett hvor intense følelsene er, og uansett hvor lite pasienten opplever seg selv som offer. Relasjonen er per definisjon basert på skjeve maktforhold.
Dette er med respekt å melde etisk barnelærdom. Det er jeg overbevist om at Arne Byrkjeflot har skjønt for lenge siden, om ikke Siri Wahl-Olsen har gjort det. Dessverre er det langt lettere å gå vill når de formelle relasjonene ikke er så klart definert, og de uttrykte etiske retningslinjene mangler.
I tillegg til å forvirre, sprer Wahl-Olsen også om seg med feil. Blant annet skriver hun at:
«...den sentrale partiledelsen bestemte at dette var en privatsak partiet ikke skulle blande seg inn i.»
Hvorfor skriver hun det? Leser hun ikke sin egen avis? Adresseavisen 1. november siterer en redegjørelse fra partisekretær Mari Eifring i Rødt der det blant annet står:
«Ledelsen har kritisert Arne Byrkjeflot for å ha utvist dårlig dømmekraft, og vi fikk også Byrkjeflot ut av politiske verv og partipolitiske sammenhenger der de to medlemmene kunne møtes.»
For øvrig har fem av de utmeldte Rødt-medlemmene skrevet et svar på Wahl-Olsens kommentar som du finner på innleggsplass her i avisa, eventuelt her:
http://www.arbeideravisa.no/innsendte-innlegg/613-lederansvar-ikke-seksualmoral
(Innlegget er mer utfyllende enn den forkortede versjonen de fem fikk på trykk i Adressa i går.)
Det er fullstendig legitimt å ha ulike meninger om hvor sterke sanksjoner Byrkjeflots opptreden kvalifiserer til. Derimot ville det være sørgelig om den allmenne lærdommen av saka skulle ligge på Wahl-Olsens nivå. Da ville ikke fagbevegelsen ha kommet et eneste skritt videre. Vi tror bedre om fagbevegelsen enn som så.
Når det er sagt, har jeg tidligere påpekt at Trondheimskonferansen er en mannsbastion, der bare en brøkdel av deltakerne og debattantene er kvinner.
I år er to av seks hovedinnledere kvinner. Det kan passere. Men det ville tjene konferansen til ære om den for eksempel neste år tok for seg kjønnsrelasjoner i fagbevegelsen og arbeidslivet helt eksplisitt.
Hvordan skal den for eksempel best mulig takle det særs synlige faktum at frontfagene ikke vil ha pensjon inn i årets tariffoppgjør? Hva gjør dette med solidariteten innad i fagbevegelsen? Hvilken risiko kan det innebære for fagbevegelsens styrke hvis de typiske kvinneyrkene virkelig sakker akterut i lønns- og pensjonskampen?
En annen problemstilling: I går startet programserien «Fittstim» på svensk tv, 15 år etter at boka med samme navn kom ut. Ordet ble en het potet og etter hvert altså en boktittel i Sverige da daværende LO-leder Stig Malm brakte det til offentligheten (arrester meg om jeg tar feil) som en folkelig betegnelse på feminister. Hvordan er forholdet mellom fag- og kvinnebevegelsen i dag?
Et tredje mulig tema: Norges særdeles kjønnsdelte arbeidsmarked, og følgene det har for lønnsdannelse, arbeidsmiljø osv. Fagbevegelsen gjør allerede en del på dette feltet, men kan helt sikkert gjøre mer. Sekstimersdagen er delvis en del av akkurat denne materien.
Herved er utfordringen servert. God helg!
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
«I dag er jeg redaktør for Arbeideravisa, utgitt av LO i Trondheim. Jeg kan vanskelig tenke meg et bedre sted å være. Arbeiderklassen og fagbevegelsen i Europa er på defensiven. Kapitalens angrep er massivt, jeg vil tippe verre enn på 30-tallet. I denne situasjonen er fagbevegelsen velferdsstatens viktigste forsvarere. LO i Trondheim har vært og er stolte fanebærere for den viktige venstresida innafor denne bevegelsen.»
Det mener jeg fremdeles. Men den man elsker, tukter man. Våpnene må holdes blanke. Derfor mener jeg også fremdeles at det ville være en god idé om Trondheimskonfe ransen neste år tok for seg kjønnsrelasjone r i fagbevegelsen og arbeidslivet helt eksplisitt slik jeg foreslår i ovenstående artikkel.
Det er underlig at når du skal kritisere journalist SWO så ber du leserne om å lese artikkelen hennes men så skriver du selv:
"Det mest bemerkelsesverd ige ..., er det som ikke står."
Er din oppgave som journalist å kommentere det som 'står' eller det som ikke står?
Videre:
"... helt sentrale refleksjoner: Hvor går grensene mellom en akseptabel relasjon og en uakseptabel relasjon, basert på skjeve maktforhold?"
Du kommer selv til en bastant men ikke presis konklusjon som du legitimerer med ditt eksempel om lege og psykolog. Mener du at en tillitsvalgt på lik linje med Lege/psykolog, ikke kan innlede et forhold til noen medlemmer eller andre tillitsvalgte? Går det an å lage en parallell her? Du t o m setter et 'Punktum' på en pågående diskusjon?
På lik linje med mange av oss andre, snakker du uten bedre viten om detaljer i saken. Forskjellen er at du er journalist, ikke de andre. Om SWO tar feil, hun maner til refleksjon, ikke verst...
"De tre siterte kvinnene representerte for øvrig en gledelig korrigering av de tidligere debattene på årets Trondheimskonfe ranse, der det nesten bare har vært menn på talerstolen. Raymond Johansen fikk motinnlegg fra 16 kvinner og 27 menn, og støtte fra én kvinne."
Dette er og blir en utfordring.
Til redaktøren: Jeg synes det er trist å oppleve det jeg mener er en negativ vinkling på Trondheimskonfe ransen. Og når det gjelder bruk av ordet "mannsbastion" og "brøkdel av deltakerne" kan det synes som det stort sett er menn til stede. Fakta de tre siste år er 40 % kvinnelig deltakelse og 11 menn og 9 kvinner som innledere.
Du spør om jeg mener det er en sammenheng. Ja, i en viss forstand mener jeg faktisk det. Sammenhengen er denne: Debatten i etterkant viser etter min mening at deler av fagbevegelsen har en veg å gå for å forstå makt i relasjoner.
Svaret på det neste spørsmålet ditt er nei: Jeg mener ikke at du som tillitsvalgt per definisjon vil utnytte skjeve maktforhold til din gunst. Ikke per definisjon. Poenget er å være seg bevisst skjeve maktforhold for å unngå at det skjer. Dermed blir svaret nei også på siste spørsmål: Jeg mener ikke at alle menn er potensielle voldtektsforbry tere.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.