I don´t love you! I want something else! Kjærligheten er ikke gjensidig! I løpet av det siste året, mens byggeprosessen av Clarion hotellet på Piren har pågått, har jeg vandret forbi byggeplassen. Et banner har viftet i vinden. Sannsynligvis satt opp av bygg-HERRENE: Clarion loves Trondheim.
Kan vi godta forskernes spådommer om at dagens ungdommer vil bli den første generasjonen som lever kortere enn sine besteforeldre? Dette er et skremselsscenario som faktisk kan bli realitet dersom vi ikke på alvor tar innover oss den største trusselen vi i dag har mot folkehelsa – nemlig overvekt og inaktivitet.
For det Midtnorske filmmiljøet har det vært jubeldager. Hallvar Witzø fra Leksvika kom riktignok ikke hjem med Oscar-statuetten, men det faktum at en eksamensfilm fra Norge ble nominert til verdens mest profilerte filmpris står til terningkast seks. Gjennom sin kortfilm Tuba Atlantic har Hallvar Witzø fått presentert sitt regissørtalent, trøndersk lynne og trønderske bilder for et kresent og pengesterkt filmpublikum. Filminteresserte med hjerte for Trøndelag har hatt grunn til å fryde seg.
Den siste dagen i mars trykket Dagbladet en kronikk skrevet av en ung mann som hadde mottatt arbeidsavklaringspenger fra NAV i tre år. Han skriver at han har et håp om å bli tilfreds med tilværelsen og fornøyd med seg selv, men at det er umulig for ham å være tilfreds med mekanisk/fysisk arbeid eller i et serviceyrke. For ham finnes det ingen motivasjon for et slikt liv, siden han har ambisjoner og forventninger som er alt for høye. Han skriver at han har følge av mange i denne mangelen på arbeid eller annet konkret innhold i livet. Han avslutter kronikken med å fastslå at han ikke er lat eller egentlig ønsker å motta støtte, men at hans motivasjon og handlekraft har fått seg en alvorlig knekk. Avslutningen lyder; «Hva er da mer naturlig enn å vente på bedre tider, når vi først lever i et velferdssamfunn og muligheten ligger der?»