Kjøpmannsgata er Trondheims viktigste kulturminne
- Detaljer
- Publisert tirsdag 18. februar 2014 15:23
- Skrevet av Trygve Bragstad
Nidarosdomen må ha meg unnskyldt. Den er kanskje Trondhjemernes kjæreste kulturskatt. Men det finnes viktigere ting å ta vare på. Ting ledende politikere i Trondheim vil rive. Antagelig ikke av vond vilje, men fordi de er bevisstløse i gjerningsøyeblikket.
Det står middelalder-katedraler på hvert nes nedover Europa. Selv gotiske katedraler går det 20 av på dusinet. Nidarosdomen er i hovedsak +/- 100 år gammel, og er slik sett ikke en gang fra middelalderen. Så hva er viktigere og mere unikt i Trondheim?
Gateløpet vi i dag kaller Kjøpmannsgata er det mest sjeldne Trondheim har å vise frem. For oss som går her hver dag er vi så blinde at vi knapt ser hva vi går i. La meg derfor forsøke å fortelle hvorfor dette gateløpet er unikt. Kjøpmannsgata består av forholdet mellom patrisierhusene (herskapshusene) på oversiden og de tilhørende bryggene på nedsiden. Brygge og hus hører sammen. Huitfeldtgården (Jernbanefolkets Hus) hører sammen med Huitfeldtbryggen rett nedenfor, også videre nedover. Tilsvarende er det ikke i Bergen. Der hang brygge og bolig sammen. Mellom brygge og hus er det en stor voll med høye trær. Deres funksjon var blant annet å stoppe brann. Brant byen var det om å gjøre å berge verdien i bryggene, og motsatt. Brant huset lå de viktigste verdiene i hvelvkjelleren under som ikke brant. Typisk nok er det en 300 år gammel hvelvkjeller under bygget som politikerne nå åpner for å rive.
Bryggerekken i Kjøpmannsgata er byens eldste. Både den på Bakklandet og Fjordgata er yngre. Årsaken er at Kjøpmannsgata ligger der byen ble grunnlagt og området den grodde ut fra. Lenge før Nidarosdomen var påtenkt, ble varene til byen rodd opp elven og losset her i bytte med eksportvarer. Det er havnen i Nidelven som er grunnen til at vi bor i denne byen. Kjøpmannsgata var inntil slutten av 1800-tallet fundamentet for all vesentlig verdiskaping i Trondheim. Kjøpmannsgata er derfor bunnplanken i byens sjel.
Som kulturminne er det mye pent å si om gateløpet. Bryggerekken er relativt godt bevart. En relativt vesentlig del av husene er godt bevarte. Mange av de nye byggene som er reist, slik som Royal Garden hotell, holder godt arkitektonisk nivå. Gaten har tross mange rare vedtak en helhetlig linje med bryggestil på nedsiden og to etasjer og skråtak på oversiden. Det finnes ett unntak: Utgangspunkt for stridens kjerne.
For virkelig å skjønne dybden i debatten om å rive Kjøpmannsgata 36 (Löplabbet) må vi kikke på naboen: Den firkantede murblokken i fem etasjer og flatt tak som er det eneste bygget i gaten som bryter hovedbildet. Det er denne mistilpassede bygningen ledende politikere vil utvide! Der murklossen i dag står, fant vi inntil 1951 den meget flotte Gramgården. Den ble revet til tross for at den var fredet. I dag forskjønner den Sverresborg Museum. Gramgården er et bygg de fleste ikke ville ha revet i dag.
Med ett unntak (murklossen) har Trondheims politikere klart å bevare hovedtrekkene i Kjøpmannsgata. Selv da Olavshallen ble bygget, tok mann vare på patrisierhusene. Så lenge du har bare en murblokk som bryter hovedtrekket, kan vi fortsatt snakke om en helhet. Utvides den til et helt kvartal, er byggelinjen brutt for alltid.
Trondheim kommune er i oppstarten av et prosjekt for å vitalisere bryggerekken i Kjøpmannsgata. Sør-Trøndelag fylkeskommune tjuvstartet debatten om vitalisering høsten 2013 i et prosjekt hvor undertegnede var med. Vi pekte på fire strategier for vitalisering. 1: Gjøre Midtbyen mer attraktiv som næringsområde slik at leienivået i Kjøpmannsgata stiger og det dermed blir lønnsomt å sette bryggene i stand. 2: Gi offentlig støtte som dekker kostnadsgapet mellom hva det koster å sette en brygge i stand og det leieinntektene kan forsvare (for eksempel støtte til fundamentene). 3: Tillate ombygging av kulturminnene slik at de tilfredsstiller moderne krav for blant annet lys, brannsikring, universell utforming, og takhøyde. 4: Tillate omregulering til andre formål for å gjøre istandsetting mer lønnsom (for Kjøpmannsgata sin del betyr det fra næring til bolig). Fra kulturminnevernets side er de to første strategiene best fordi de bevarer kulturminnet best. For et så komplekst kulturhistorisk miljø som Kjøpmannsgata må kommunen sammen med gårdeierne lage en hovedstrategi som kombinerer de fire delstrategiene nevnt over. Før den strategien er på plass bør ingen tenke på å rive noe som helst, ikke omregulere noe vesentlig, eller gjøre andre vesentlige inngrep. Bryggene har stått ute av bruk i 50 år. De klarer sikkert ett år til mens vi venter på at en hurtigarbeidende gruppe lager en helhetlig strategi, og mens andre starter et fundamenteringsprosjekt. Vi vet i dag mer enn nok om bryggene i Trondheim til kutte planleggingen ned til et minimum og starte med tiltakene straks. Det krever bare politisk handlekraft.
Mange turister ledes hvert år til Gamle Bybro for å ta bilder. Man skal ikke ha studert dem mye for å oppdage at de ikke tar bilder av Lykkens Portal (broen). De tar bilder ned Nidelven og av den doble bryggerekken. Det er det motivet som er byens mest særegne kulturminne. Hvis vi mener bryggene eller tilhørende hus ikke er hellige og bør bevares, da er det egentlig bare å rive alt som er. Nidarosdomen inkludert.
Mange av bryggene er i dag i bruk. Det er valgt mange ulike strategier for å tilpasse dem ny bruk. Slik bør det være i fremtiden. Kulturminnevernet har vært flinke til å finne nye løsninger. Nå gjenstår det at kommunen og gårdeierne gjør det samme. På kulturminnets premisser. De som ikke er enig i det bør satse på eiendommer i ytre bydeler.
Trygve Bragstad, spaltist
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.