Katastrofereform i kommunene?
- Detaljer
- Publisert tirsdag 25. februar 2014 13:11
- Skrevet av Kristian Tangen
Debatten om kommunesammenslåing går for fullt. Dessverre preges den av uklarheter og vikarierende argumenter. Det hele kan ende med en ny katastrofereform.
Jeg har aldri vært i mot kommunesammenslåinger. Det bør skje der det er ønsket og fordelene er innlysende. Eksempler i Midt-Norge er Mosvik som ble en del av Inderøy i 2012 og Frei som ble innlemmet i Kristiansund i 2008. Solberg-regjeringen ønsker nå å gjennomføre det de sier er en stor kommunereform. De vil ha færre og større kommuner, som skal få flere og større oppgaver. Dette skal skje uten tvang. Samtidig er de åpen for å gi belønningsmidler til de som følger regjeringens ønsker.
Hva som er hovedargumentene for å gjennomføre en stor reform, er for meg noe uklart. For det er flere argumenter som brukes som ikke stemmer med virkeligheten. For det første er det en myte at norske kommuner er så små at de må slås sammen. I følge professor Bjarne Jensen er norske kommuner alt annet enn små om vi sammenligner med EU. Norske kommuner har i gjennomsnitt langt flere innbyggere og større areal.
Jeg undrer også på om det er riktig at lokaldemokratiet vil bli styrket ved en større kommunesammenslåing. I små kommuner er innbyggerne tett på de folkevalgte. Med større kommuner, lengre avstander og færre folkevalgte tror jeg heller lokaldemokratiet vil bli svekket. Danmark gjennomførte en stor kommunesammenslåing i 2007. I en dansk undersøkelse sier 60 prosent av kommunepolitikerne at kommunesammenslåingen har svekket lokaldemokratiet.
Andre hevder at det i dag er for mange komplekse oppgaver å løse for små kommuner. I Adresseavisen 13. februar kunne vi lese om gevinsten av økt interkommunalt barnevernsarbeid. Dette er bare et eksempel på hvordan kommuner kan løse oppgaver på en tilfredsstillende måte for innbyggerne. Det er også påfallende at innbyggerundersøkelsen gjort av Direktoratet for forvaltning og IKT i 2013 viser at de som bor i små kommuner er mer tilfreds enn innbyggere i store kommuner. Dette gjelder særlig innen pleie- og omsorgstjenester, men også innen oppvekst, skole og sosialtjenesten.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet uttalte tidligere i år at den varslete kommunesammenslåingsreformen heller ikke har som mål å spare penger. Ja, da begynner jeg virkelig å lure på hva hensikten er.
Det hevdes at mer marked og privatiserte offentlige tjenester er en viktig premiss for en ny reform i kommunesektoren. NHO har vært tydelig på dette. For meg blir det naturlig å tro at en stor sammenslåingsreform handler om et ideologisk valg hvor offentlig sektor åpnes opp for private kommersielle interesser. I mindre kommuner er det ikke marked for private, men med større kommuner vil dette endre seg. Muligheten til å ta ut økonomisk overskudd fra fellesskapets skattepenger vil øke.
Kommunene er velferdstilbyder gjennom barnehager, grunnskole, hjemmehjelptjenester, renovasjon, brannvesen og mye mer. Dette er svært viktige samfunnsoppgaver tett på innbyggerne i byer og i små lokalsamfunn. Skal dette utfordres må argumentene som brukes for en stor kommunesammenslåingsreform være gode og veldokumenterte. Det kan jeg ikke se at de er.
Jeg har liten tro på at en ny kommunestruktur vil gi svar på de utfordringer norske kommuner står overfor. Jeg har mer tro på å løfte frem det gode som skjer på tvers av kommunegrenser og jobbe kontinuerlig sammen for at kvaliteten på tjenestene stadig skal bli bedre. Det skjer best gjennom trepartssamarbeid. Det er de kommuneansatte som kjenner hvor skoen trykker og har løsningene på hvordan det kan jobbes smartere, og kan utvikle kvaliteten i samarbeid med innbyggerne som mottar velferdstjenestene.
Det skal bli spennende å følge med regjeringens videre arbeid. Norge har hatt flere store reformer i den senere tid som ikke har gått på skinner. Felles for disse reformene har vært sentralisering og markedsretting, mindre folkevalgt styring og svekket medbestemmelse for arbeidstakere. Offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon framstår i dag som splittet og stadig mer uoversiktlig. Nå bør regjeringen trykke på bremsen, og ikke sette i gang en ny katastrofereform.
Kristian Tangen, LOs distriktssekretær i Sør-Trøndelag
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.