Et samfunn som er bedre enn meg

Detaljer

Publisert tirsdag 14. februar 2012 09:58

Skrevet av Marit By Rise

For noen uker siden sa skuespiller Ane Dahl Torp noe jeg har tenkt en del på. Hun ble intervjuet i forbindelse med premieren på et Brecht-stykke og sa omtrent dette; "Jeg ønsker meg et samfunn som er bedre enn meg selv."

Det er mulig hun sa "en politikk" eller "et politisk parti" i stedet for "et samfunn", men meningsinnholdet duger for meg. Hun uttrykte uansett et ønske om et fellesskap som er bedre enn henne selv. Uttalelsen fikk meg til å tenke tilbake på en valgsending i forbindelse med et stortingsvalg for mange år siden. Ett av innslagene involverte tre unge gutter fra Troms. Guttene ble intervjuet gjennom sidevinduet der de satt i en lettere tilårskommen bil med nylakkerte spoilere og lodne terninger i vinduet – to gutter i forsetet - og en i baksetet. Den sprudlende lokalreporteren NRK hadde sendt ut lente seg inn mot vinduet og spurte dem hva som var de viktigste politiske sakene for dem denne høsten. "Neeei...", sa han som satt bak rattet. "Vi like no å kjør bil. Så vi vill no ha belligar bensin!". "Ja, og så like vi øl og sprit", supplerte passasjeren. "Så drekkevaran må no bli belligar." "Og snusen!", tilføyde tredjemann fra baksetet. "Det e altfor langt å kjør te Sverige for å kjøp." Og det var den reportasjen. Det er åpenbart at guttene kan ha blitt utsatt for en heller tabloid fremstilling av sitt syn på de aller viktigste politiske sakene i det aktuelle valget. Dessuten var de førstegangsvelgere og lite opptatt av barnehageplasser, sykehjem og de økonomiske betingelsene for små og mellomstore bedrifter. De fikk heller ingen oppfølgingsspørsmål om miljø, skole og sysselsetting muligens var viktige saker for dem. Antagelig hadde de tenkt langt mer enn den korte reportasjen ga uttrykk for.

Det jeg skal betro dere nå må bli mellom oss. Jeg har mange dårlige egenskaper. Jo da, det er helt sant. Jeg er som regel svært kritisk, av og til grensende til kynisk, urimelig egoistisk, usjarmerende negativ, og jeg får eksem på ryggen dersom noe blir i overkant sentimentalt. Dessuten er jeg svært glad i vin, øl og potetgull, og kunne godt inntatt en eller flere av disse nytelsesmidlene hver bidige dag. Derfor ville jeg personlig gjerne hatt vinsalg i nærbutikken, ølsalg hele døgnet og fri tilgang til uante mengder potetgull. Og prisene kunne godt vært lave – veldig lave – for da hadde det blitt mer penger igjen til andre ting jeg også har lyst på. Jeg var mer altruistisk og idealistisk før. Da jeg var 18 var jeg oppriktig indignert over at mennesker som eide flere soverom enn de trengte ikke var forpliktet til å leie dem ut til folk som manglet et sted å bo. 27 år senere er jeg ikke helt enig med mitt unge selv lenger, og synes nok at disposisjonsretten over egen bolig er nokså rimelig.

Da jeg var enda yngre hadde jeg ikke engang forstått nytten av spisse albuer. Åtte år gammel gjennomførte jeg mitt første og eneste kurs i ballett. Ballettkarrieren varte i nøyaktig ett semester og skulle avsluttes med en flott forestilling. Alle som av åpenbare grunner ikke kunne ha en hovedrolle i stykket skulle være gresstrå (eller var det kruspersille?) og skulle kles opp med skjørt og krave av lysegrønt kreppapir. Dessverre havnet jeg bakerst i køen ved bordet med det grønne kreppapiret og det viste seg å ikke være nok til alle. Min mor ble ikke direkte begeistret da jeg kom hjem uten papir. Som fulltidsarbeidende fembarnsmor på 70-tallet hadde nok de fleste blitt oppgitt over at den sendrektige datteren ikke sørget for å få sin del av det kreppapiret som var skaffet for anledningen. I stedet måtte min mor ens ærend til byen for å kjøpe det påkrevde utstyret til en forestilling som ikke på noen måte ble en hjørnestein i datterens utvikling. Jeg lærte imidlertid at det gjelder å stå først i køen når kreppapiret skal deles ut.

Jeg har blitt mer selvhevdende og egoistisk med årene. Men jeg forsøker fortsatt iherdig å la det være en viss forskjell mellom hva jeg umiddelbart føler og hva jeg gjør. Dessuten har jeg hørt at det er noe som heter behovsutsettelse. Det betyr visstnok at man ikke styrter til kjøleskapet i samme sekund som man kjenner det minste lille behov for noe godt å spise. Og at man bryter seg opp av senga en kald januartirsdag selv om man kunne ofret begge lillefingrene for å bli liggende i varmen hele dagen. Jeg er derfor enig med Dahl Torp i at samfunnet og politikken må være bedre enn meg og ta hensyn til viktigere ting enn mine umiddelbare følelser og behov. Hvis guttene fra valgreportasjen hadde fått ønskene sine oppfylt ville bensin, sprit og snus blitt billigere og mer tilgjengelig. Dessverre viser all forskning at lav pris og høy tilgjengelighet fører til større forbruk. Med alt det medfører. Jeg synes det ville vært meget praktisk med vinsalg i nærbutikken. Mitt og alle andres forbruk ville da ha økt. Gratis utdeling av potetgull ville ha ført til mer potetgullspising. Billigere flybilletter fører til mer reising. Stor tilgang på usunn festmat fører til at vi spiser mer. Så selv om jeg personlig gjerne ville hatt vinsalg i butikkene er det altså et fellesskap å ta hensyn til. Jeg trenger ikke gode og rimelige barnehager lenger, men andre gjør det.

Jeg ønsker meg et samfunn som er bedre enn meg, som ikke er egoistisk og styres av umiddelbare følelser og behov. På bakgrunn av alt dette meldte jeg meg i høst inn i et politisk parti for aller første gang. Ikke i det partiet som passer best til mine umiddelbare egoistiske, negative og kritiske reaksjoner, men i et parti som er bedre enn meg. Jeg gjorde det for å forplikte meg selv – og dermed sikre at jeg ikke faller for fristelsen til å stemme egoistisk, kortsiktig og trangsynt. Så selv om jeg fortsatt er i overkant egoistisk, negativ og kritisk gir jeg i det minste min stemme til et parti som er langt bedre enn meg. Et parti som ser større sammenhenger, som tenker lengre tanker og som representerer det jeg innerst inne ønsker å være; inkluderende, uselvisk, tolerant og solidarisk. Det er mitt bidrag til en bedre verden.

Marit By Rise, stipendiat, NTNU samfunnsmedisin