Arbeiderkongress i verdens rikeste land – om å holde sammen
- Detaljer
- Publisert tirsdag 23. april 2013 09:22
- Skrevet av Christiane Solheim
3.-7. mai samles LOs 315 fremste tillitsvalgte i Folkets Hus på Youngstorget for å forme organisasjonens politikk for de neste fire åra. Det blir lange dager med mye debatt der sekretariatets innstilling over de nærmere 2000 forslaga som kom inn i vinter skal behandles på best mulig måte.
LO er en demokratisk organisasjon der folk fra alle forbund og geografiske ytterpunkter møtes. Arbeidslivspolitikken vil helt selvsagt få størst plass, deretter helse, utdanning og næringspolitikk. LO er opptatt av hele det politiske spekteret, av hele mennesker og hele samfunn. Offentlig og privat sektors gjensidige avhengighet av hverandre, bedriftsdemokrati, bolig, kultur, integrering, inkludering og omsorg er andre områder som kan nevnes som viktige. Ikke bare er våre medlemmer deltagere på disse områdene i samfunnet, men veldig mange av dem har disse områdene som arbeidsplass og inntektskilde.
Hån og spott er våre motstanderes fremste våpen. Tåkelegging et annet. Blant annet tåkeleggingen av det faglig-politiske samarbeidet. Uten dette samarbeidet hadde det ikke vært et AP, muligens ei heller et SV. Det rød-grønne prosjektet hadde ikke engang vært en drøm uten det faglig-politiske samarbeidet. Uten dette samarbeidet hadde kanskje andre parti funnet sted, uten tilhørighet og tillit fra landets arbeidsfolk. LO har hatt politiske seire fra 1935 til i dag som andre fagbevegelser ikke engang våger å drømme om. LOs medlemmer og norske ansatte har en arbeidshverdag andre lands arbeidsfolk nesten ikke tror er sann. Innflyttere fra andre land må trenes i å arbeide sammen med nordmenn fordi vi snakker til hverandre som likemenn, på arbeidsplass, i skolen og i helse og omsorg. Det er lenge siden lønnsmottagere i Norge måtte stå med lua i hånda. Den jobben har LO gjort, men vi hadde ikke klart det uten en sterk medlemsmasse og uten det faglig-politiske samarbeidet. Historien viser at når styrke ble målt, var vi alltid sterkest når vi kjempet i lag.
Det finnes de som har snudd seg og gått. De som for enhver pris vil smi for seg selv og tror på evner og hell er ikke LOs verste fiender når vi maner til nye kamper. Det er de som tror at seirene kommer av seg selv. De som trekker på skuldrene og melder seg ut fordi det ble for dyrt. Jeg snakket med en av dem i dag. Da jeg spurte hvor mye han forventet å gå opp i lønn de neste årene ble han svar skyldig. Så spurte jeg han om han ville ha fortsatt vern mot usaklig oppsigelse og utvidet normalarbeidsdag. Vi klarer oss ikke uten deg, sa jeg. Vi må ha med også deg for å klare å svare på dine forventninger til oss. Så da gjelder det da, at vi organisatorisk og politisk finner krefter til å stoppe den som snur seg og går og tror frihet er noe som man får. For i verdens rikeste land er det uendelig mye å kjempe for. Vi har en arbeiderhær av øyne rettet mot oss, fra Europa, fra Asia og fra Sør-Amerika. Alle forventer de at verdens sterkeste fagbevegelse fortsatt holder stand. Tar vi et skritt tilbake så tar de ti!
Nei, nå gjelder det mere enn før! Alle taler handler om det samme. Det store, store stortingsvalget. Der VI skal vinne for tredje gang og gjøre det historiske. For hvis samholdet rakner og dør, venter fiender nok som vil splitte vår flokk. Og vår flamme blir aske og glør. Kongressen er alltid opptakten til Stortingsvalget. Alltid. Og LO har alltid en mening om hvem som kan styre dette landet til arbeidsfolks og nasjonalbudsjettets beste. LOs medlemsdebatt gjennom hele høsten, vinteren og våren viser at våre medlemmer mener noe om alt, men mest av alt om det som gjelder. Et godt arbeidsliv, et tolerant samfunn og like muligheter for alle i skole, bolig og sosialpolitikken. Sist helgs landsmøte i Arbeiderpartiet viser at vi har folk med på laget som vil det samme som oss. Det gir meg trygghet til å ville stå på for at Jens & Co skal få ta Norge videre i fire nye år. Men jeg føler meg også trygg på at det ikke kommer til å skje uten kamp. Vi kommer til å bli prøvd kraftig på hvordan vi møter motstandere i kamp og til å bli utfordret på å snakke om egen politikk. Dette er jeg opptatt av og det passer derfor godt å ønske Sør-Trøndelags egne Arne Byrkeflot, Elisabeth Solli og Astrid Reistad all mulig lykke til på kongressen. Og de resterende 21 delegatene fra forbunda i fylket. Vi er allerede stolte av dere. Tusener støtter vår sak, så vær stolt og stå rak. Ta hverandre i handa og hold!
Christiane Solheim, LOs distriktssekretær Sør-Trøndelag
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.