Kommersialisering av barnehager

Detaljer

Publisert tirsdag 01. april 2014 13:12

Skrevet av Lisbet Strickert

Kommersialisering betyr at noe omsettes på et marked og har profitt som formål. Selve kommersialiseringsprosessen viser til at nye områder underlegges markedet. Det betyr at kommersialisering som prosess brukes om fenomener der lønnsomhetsbetraktninger begynner å prege et område som tidligere var dominert av andre betraktninger.

Utdanningsforbundet arbeider for et sterkt offentlig utdanningssystem. Selv om barnehagesektoren er delt mellom private og offentlige eiere, sier vi at vi har en offentlig barnehagesektor som er offentlig styrt og forpliktet av Barnehageloven med forskrifter, og som drives av offentlige midler og foreldrebetaling.
Regjeringen Solberg sier i sin regjeringsplattform: «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester. Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet. Lovfestede rettigheter til velferdstjenester, kombinert med fri etableringsrett og stykkprisfinansiering direkte til den tjenesteprodusent forbrukeren velger, kan bidra til å sikre en slik utvikling».
Det var en stor prosess før barnehageforliket i Stortinget i 2003. Utdanningsforbundet ønsket at barnehage skulle bli et tilbud og en rettighet for alle barn. Det fikk vi gjennom barnehageforliket på Stortinget og senere lovgivning. Det var et ønske om å legge til rette for et mangfold innenfor sektoren, og det skulle bli enklere å etablere barnehager. Så langt hadde private barnehager vært synonymt med barnehager drevet av ideelle organisasjoner, foreldregrupper eller bedriftsbarnehager.
Utdanningsforbundet mener at all utdanning skal være et offentlig anliggende. Vi vil sikre at offentlige velferdsmidler kommer barna til gode, samt sikre at offentlige myndigheter beholder kontrollen med barnehagens kvalitet og innhold. Kommunene har plikt til å sørge for at alle barn har et barnehagetilbud. Dette tilbudet kan gis i kommunale og private barnehager. Ved privatisering av barnehager reduseres kommunenes styring med og innflytelse over innholdet i en stor og viktig del av utdanningssektoren. En økning av private, kommersielle aktører med profitt som hovedmål, vil også øke de kommersielle aktørenes makt og innflytelse over den nasjonale barnehagepolitikken.
Offentlige midler skal styrke barnehagens pedagogiske virksomhet, ikke privat fortjeneste. Barnehagen er en utdanningsinstitusjon og et viktig samfunnsansvar. Vi betaler alle skattepenger som er ment å gå til viktige velferdsgoder som for eksempel barnehage. Utdanningsforbundet mener at offentlige midler og foreldrebetaling i sin helhet skal komme barna til gode. Kommersialisering vil medføre en motivasjon for å få mest mulig profitt ut av barnehagedriften. I stedet for at et overskudd som helhet kommer barna til gode, vil hele eller deler av overskuddet gå til privat fortjeneste.
Så lenge det er en mulighet for eier til å ta ut profitt, vil motivasjonen til å tjene penger på barnehagedriften ramme kvaliteten i tilbudet til barna. Vi vet at bemanning og kompetanse er de mest avgjørende faktorene for kvalitet i barnehagen. Kutt i bemanning og kompetanse vil i tillegg til å ramme de ansatte, ramme kvaliteten på tilbudet til barna. Ettersom personalkostnadene utgjør mer enn 80 prosent av driftskostnadene i barnehagene, er det blant personalkostnadene det er mest penger å spare. Det er flere måter å effektivisere drift og bemanning på: Øke arbeidsmengden ved for eksempel flere barn per ansatt, utvide åpningstid uten å sette inn flere ansatte, bruke relativt mindre faglært arbeidskraft eller kutte antall ansatte slik at arbeidsbyrden øker for de som er igjen. Et annet (og mye brukt) alternativ er å unngå å sette inn vikar ved fravær. Også i offentlige barnehager finnes mange eksempler på slike kutt i personalkostnader. Dette er heller ikke bra, men disse sparte pengene går til fellesskapet på en eller annen måte. Våre felles midler brukes ikke her til å skape millionærer, det gjør de i kommersielle barnehager.

For kommersielle aktører er profitt hovedmålet. Innhold og kvalitet blir underordnede mål for å sikre størst mulig økonomisk gevinst. 90 % av alle barn går i barnehage, og barnehagen er den tredje største sektoren i kommunen. (Utdanningsspeilet 2012). Barnehagen er første steget i utdanningsløpet, og et offentlig ansvar. Dette ansvaret innebærer å styre sektoren i tråd med hva som gir best kvalitet. Vi frykter at mange kommuner frasier seg noe av dette ansvaret når barnehagene overdras til kommersielle aktører. Vi mener det er ansvarsfraskrivelse å overlate denne store viktige offentlige sektoren til kommersielle aktører som kan tjene penger på å gå på akkord med kvaliteten. Flere private kommersielle aktører i sektoren vil kunne utøve et enda sterkere press mot det som er Utdanningsforbundets fremste mål – nemlig strengere kvalitetskrav i regelverket.

Lønns og arbeidsvilkår på arbeidsgivers premisser.
Det er i stor grad lønns- og arbeidsvilkår det går ut over når private eiere skal tjene penger på barnehagedrift. Mange private aktører ønsker ikke å inngå tariffavtale. En slik utvikling svekker partene i arbeidslivet, og de opparbeidede rettighetene i eksisterende avtaleverk. Pensjon er et viktig område hvor private kan spare penger i forhold til offentlige barnehager på bekostning av de ansatte. Gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte er viktig for rekruttering og stabilitet blant personalet. Dårligere pensjonsavtaler for de ansatte kan således indirekte gå ut over kvaliteten i barnehagen.
Privatisering behøver ikke bare bety private eiere. Kommunen kan velge å fortsatt eie barnehagen, men sette ut driften til private. Dette gjøres gjennom anbudsrunder hvor private aktører gjennom konkurranse blir plukket ut til å drifte barnehagen et visst antall år. Når perioden er utløpt blir det ny anbudsrunde. Dette vil kunne medføre et stadig skifte i firmaer som skal drive barnehagen. Dette vil påvirke ledelse og organisering av driften, og skaper ustabilitet og uforutsigbarhet for barn, foreldre og ansatte. I tillegg til at dette blir en belastning for foreldre, barn og ansatte, kan stadige eierskifter også medføre manglende ro og oppbrudd av faglige miljøer som på sikt svekker kvaliteten på det pedagogiske tilbudet.

Private eiere fører til begrensninger for kommunen til å styre sektoren. Kommunen vil ikke kunne sette mål, iverksette tiltak og justere i tråd med kunnskap og ønsker fra foreldre, ansatte og politikerne om hva som gir best mulig barnehage. Private barnehager bestemmer selv innholdet i sine barnehager. Så lenge det er i tråd med regelverket kan ikke kommunen sette krav til innhold, arbeidsmåter og organisering. Ved konkurranseutsetting vil de kunne sette krav i anbudet, men det vil til en viss grad styres av hva ulike tilbydere er villig til å gå med på. Med dagens barnehagelov, som har få kvalitetssikrende bestemmelser, er dette svært alvorlig.

Fra våre naboland er vi kjent med at kommersielle aktører ofte tilbyr ekstra tjenester mot betaling for å øke overskuddet. Eksempler på slike tjenester kan være: Varm mat til barna, hente- og bringeservice, klesvask eller ulike betalte aktiviteter i barnehagetiden. Ikke alle foreldre vil ha økonomi til å benytte seg av disse tjenestene, og det vil skape forskjeller for barna. I tillegg kan det være en fare for at fokuset på ekstratjenestene vil ta fokuset bort fra det faglige og pedagogiske som bør være det en barnehage og personalet der driver med.
Jeg frykter at større kommersielle aktører i framtiden vil kjøpe opp enkeltbarnehager, og at dette vil gå ut over barnehager drevet av foreldregrupper, ideelle organisasjoner eller alternative pedagogiske retninger. Mangfold i sektoren har vært et viktig argument for myndighetenes positive holdning til private eiere. Denne utviklingen vil kunne føre til en reduksjon i mangfoldet.
Utdanningsforbundet mener at det må stilles strengere kvalitetskrav til barnehagene. Det viktigste enkelttiltaket for å øke kvaliteten er å innføre pedagog- og bemanningsnorm. Lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte i private barnehager må sikres i lovgivningen og gjennom gode tariffavtaler.

Lisbet Strickert, leder Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag