Altruisme på papiret

Detaljer

Publisert onsdag 22. august 2012 09:33

Skrevet av Even Frøyen

De av oss som sliter litt med å skaffe seg jobb, vil kanskje være kjent med Nav, og via dem med konseptet arbeidspraksis. Hva dette betyr er vel nærmest allmennkunnskap, så jeg skammer meg litt over å skrive denne introduksjonen, men skitt la gå. Ideen er at du jobber gratis for et firma, eller i det minste gratis fra firmaets perspektiv, mens Nav betaler deg noen slanter. Poenget er at man via dette vil kunne snike seg inn i bedriften og slik bli tilbudt en fast jobb, eller i det minste få noe fint cv-fyll ut av det.

Noen av dere har kanskje hørt om et prosjekt fra Telenor sin side, Open Mind-programmet, hvor de tilbød nettopp slike praksisplasser til personer med funskjonshemminger, for å gi dem en vei ut i varig arbeid (startet i 1996). Etter endt praksis fikk mesteparten tilbudt fast stilling, ifølge Telenor. Programmet fungerte godt, og etter en stund startet Telenor-prosjektet Open Mind-Integration (pilotprosjekt startet i 2010), som skulle gjøre det samme for høyt utdannede innvandrere fra utenfor Europa. Praksisperioden er opptil 12 måneder, og det hele er gjort i samarbeid med Nav, som betaler "individstønad", eller eventuelt dagpenger eller arbeidsavklaringspenger om de skulle kvalifisere til det.

Dette fortoner seg som et svært attraktivt tilbud for de arbeidssøkende. Telenor er et stort firma, med god plass til å tjene gode penger, og i verste fall bør det kunne bli utmerket cv-fyll for deltakerne. Det er også en god idé fra Telenors perpektiv, som får gratis arbeidskraft i bytte mot å stille med opplæring, og ikke minst gir det glimrende reklame gjennom avisomtaler av prosjektet både titt og ofte; og i øynene til Nav, som på papiret får sine klienter ett skritt nærmere en fast stilling for en relativt billig penge. I hvert fall på papiret.

Men nå har det seg en gang slik at disse praksisplassene ifølge kilder i Nav ikke har resultert i varige ansettelser i Telenor. Det det med andre ord gir er litt gratis arbeidskraft i opptil 10 måneder (må trekke fra litt for opplæring) for Telenor, og god PR som et progressivt selskap som ikke lar seg styre av fordommer når det kommer til kvalifisert arbeidskraft.

Misforstå meg nå rett, dette er ikke en sak om det forferdelige konsernet Telenor som utnytter sine arbeidere. Som jeg sa gjør en stilling hos Telenor seg utmerket på cv-en, om enn bare en midlertidig en. Så selv om jeg finner det mer enn bare litt suspekt at Telenor bruker prosjektet som PR-materiale under litt falske forutsetninger, er det ikke slik at jeg uten videre vil det til livs. Dette handler også om å få kastet litt lys på noe av idiotien man finner i den maurtuen som kalles Nav.

For det burde jo ikke komme som noen overraskelse at Nav selv er oppmerksom på prosjektets svakheter. Så hvorfor fortsetter de dette opplegget? Javel, så er det godt cv-fyll, men er det virkelig verdt det? For arbeidssøkernes tid er jo ikke eneste kostnad, Nav subsidierer som sagt prosessen med noen kroner, omtrent 50 kroner timen i individstønad, pluss et tilskudd til Telenor på rundt 1300 kroner per person. Ville det ikke være bedre å bruke disse pengene på andre arbeidsgivere som faktisk kan ende opp med å tilby en fast stilling? Eller om det er vanskelig å finne steder som vil ta inn folk på praksis (og det er det jo også forsåvidt, ikke vær i tvil om det) så kunne de vel i det minste forsøke å legge litt press på Telenor?

Men så har det seg dessverre slik at dette er en stor suksess etter Navs metrikk. Tallene forteller at deltakerne er utenfor den pinlige køen av helt ledige, som tross alt er det viktigste. Da er det jo ikke så farlig om det ikke blir jobb av det og prosjektet i praksis feiler med tanke på Navs agenda. Faktisk kan det virke som om Navs prioriteringer har gått i den retningen generelt. Anne Britt Djuve og andre ved FAFO har gjort undersøkelser angående Navs arbeid for innvandrere. Resultatene er ikke spesielt gode.

Folk sendes på kurs hos eksterne leverandører hvor man kvalifiseres for et arbeidsmarked som ikke finnes, gjerne grunnet formelle krav deltakerne ikke oppfyller. Der dette ikke er en faktor er det tilfeller av at arbeidsgiverne gjør som Telenor og fortsetter å benytte seg av praksisarbeid, snarere enn å ansette. Ansettelser generelt synes å være svært sjeldne etter kurs og praksis. Ifølge en FAFO-undersøkelse i 2011 var andelen av deltakere i fast ansettelse etter endt kurs i pleie og omsorgsbransjen nede i 4 prosent. Når søkerne så ikke får noe utbytte, legges skylden på deltakernes motivasjon. FAFO, ved Anne Britt Djuve, presenterer det følgende som et sitat fra leverandørene, angående resultatene av noen av kursene:

«Markedet for jobb innen kantine, hotell, kjøkken, kafé og restaurant er enormt stort. Har deltakerne vilje, de riktige holdninger samt noe kunnskap, er det tilnærmet en jobbgaranti etter endt kurs. De som ikke lykkes, er det grunnet manglende vilje eller motivasjon, rus, psykiatri, adferdsvansker, tempo og tilgjengelighet. Det forekommer at språket, det vil si manglende norskkunnskaper, er et hinder, men i mindre grad enn de andre faktorer som er nevnt.» (Hva er gode arbeidsmetoder i NAVs AMO-kurs for innvandrere? Ved Anne Britt Djuve, Fafo, Fafo-frokost torsdag 21. juni 2011)

Etter kursene innen nevnte marked var andelen med fast ansettelse 20 prosent. Dette er som sagt alt annet enn ukjent informasjon for Nav. For der kursleverandørene forteller om over 50% annsettelsesrate etter endt kurs, er det Nav selv som har rapportert til FAFO om de heller labre resultatene.

Dette kan virke som et symptom på en tankegang hvor hva som foregår på papiret er viktigere enn hva som foregår i praksis. Selv om Navs erklærte mål er å sette folk i arbeid, er målet i praksis å ha så få folk som mulig registrert som helt ledige, at alle holdes i aktivitet. Det som teller er at deres byråkratiske system sier at folk har noe å gjøre. At arbeidet de gjør ikke er lønnet, eller i noen tilfeller nyttig, er noe som blir ignorert. Dette gjøres lettere av at personlig oppfølging av deltakere på kurs og praksis nedprioriteres fra Navs side.

Nav virker mer interessert i virtuelt velferd, enn faktisk.

Even Frøyen, nyutdannet