Leksefri latskap

Detaljer

Publisert onsdag 09. mai 2012 09:10

Skrevet av George Ofori

Denne teksten kommer antageligvis til å ergre et par folk, få det til å koke over fra både høyre og venstre (politisk), samt provosere enkelte. Men det går opp i opp, for dette er en sak som igjen har provosert meg. Hva er det så snakk om? Leksefri skole. Til og med den enkeltsetningen hinter om noe uferdig, noe manglende. Noe galt. Nå vil jeg rette et par spørsmål til vår gode befolkning som mener at norsk skole burde avskaffe lekser – og i ekte "Discovery Channel"-stil; avklare et par myter som har med lekser å gjøre.

Hva er egentlig problemer med lekser? Hvorfor er det så viktig at de avskaffes? Hvilke effekter kommer skolen til å ha uten lekser? Hvordan skal onde, torturelskende lærere godte seg hvis/når lekser ikke eksisterer lenger? En Facebook-event som dukket opp på min profil for noen måneder siden, under tittelen "Leksestreik!" svarte på samtlige spørsmål som jeg stilte ved starten av dette avsnittet. Vel, med unntak av det siste spørsmålet. Det tar jeg selv etterpå. Så, jeg stilte spørsmål, jeg fikk svar. Easy peasy. La oss se på disse svarene:

Q: 1. Hva er egentlig problemer med lekser?

A: De opptar tid. De er vanskelige. Det er altfor mye av dem. Men først og fremst opptar de verdifull tid. Tid man kunne brukt på mer fornuftige ting, som å henge med venner ute, dra på kino, spille fotball, besøke kjæresten, osv. Det er rett og slett ikke nok timer i døgnet til å ta seg av leksene; og det plager elever. Enkelte elever blir faktisk så plaget av tanken på å gjøre lekser, at de ikke gjør dem i det hele tatt. Så ille er det.

Q: 2. Hvorfor er det så viktig at de avskaffes?

A: Vel, dette svarer litt på mitt første spørsmål, men om leksene avskaffes får elever naturligvis mer tid til å gjøre det de vil etter skolen. Men her kom det også et nytt svaralternativ: likestilling. Ja, smak på ordet! Det er nemlig slik at i det egalitære samfunnet vi lever i i dag, så er det ikke noe plass for tilfeller der en unge kan komme hjem til (akademiske) foreldre, og få tilstrekkelig med hjelp til leksene, mens andre unger ikke har det privilegiet. Vi skal være jevndårlige ALLE sammen.

Q: 3. Hvordan blir skolen påvirket av null lekser?

A: Skolen blir mye, mye bedre. Elever kan gå hjem, puste ut, vel vitende om at dagens arbeid er gjort. De kan slappe av når de er hjemme, ha et godt sosialt liv og komme tilbake opplagt på skolen, bidra godt i timene og levere fantastiske artikler og drøftinger om deres tanker om velferdssamfunnet og Aristoteles sine teorier. De blir rett og slett mye smartere, fordi det er mindre å ta innover seg.

Deres undertegnede merker stor provokasjon ved disse synspunktene. Av de 7 timene man har til rådighet når man kommer hjem fra en skoledag liker jeg å ha såpass mye tro på menneskeheten slik at jeg kan påstå at et absolutt minimum av 1 time til lekser skal være en mulighet. Ikke et håp, men det burde virkelig være mulig. Argumenter om for lite tid syns jeg har lite hold, da tidsfordelingen i dagen (ofte) ligger hos elevene selv. Skal du henge med en kompis? Gjør leksene dine før henginga. Eller etter. Eller (og ja, dette er en real mulighet også) – gjør de MED han/henne. Sjansene for at vedkommende har lekser som han/henne må selv foreta seg er ganske store. Det finnes løsninger enn å bestemme seg for at man blir kvitt leksene – altfor lettvint, og mest forstyrrende: latskapens røst.

Hva er det egentlig med lekser som gjør at alle skoler verden rundt har hatt og har denne ordningen? På mange måter er lekser en slags kommunikasjonslinje mellom lærer og foreldre. Ved å se hva elevene har i lekser har foreldre ofte en slags ide av hva som foregår i klasserommet til ungene deres, og de har en ide av hva disse ungene evt. trenger hjelp til. Ved å jobbe hardt og konsekvent med leksene får man også en liten læringsfordel; man trener opp hjernen til å tenke, jobbe seg frem til svar i et annerledes, fritt miljø (hvilket kommer til å minne mer om arbeidsplassen til disse elevene i nær fremtid). De jobber også med skolestoffet på litt "ekstratid", noe som kommer til å hjelpe når den store prøven skimter i horisonten. Kort sagt: det er en grunn til at leksene er der. Om man ikke har ressursene hjemme til å få gjort er dette noe som burde tas med lærer; det er tross alt deres jobb å hjelpe elever på det akademiske så mye som overhodet mulig.

Elever som foreslår ville ideer om én time ekstra på skolen for å erstatte lekser vet like godt som meg at de ikke kommer i nærheten av de akademiske høydene som leksene medbringer. Og hvorfor klager så mange uansett? En god porsjon av lekser faller under kategorien "Jeg gir deg ikke anmerkning hvis du ikke gjør dem, men det er lurt når du skal ta prøve", og i det frie landet vi lever kan man faktisk så enkelt som VELGE å ikke gjøre dem. Så hvorfor er det slik at de elevene som ikke gjør lekser klager mest på dem? Hvorfor vil vi til døden fjerne lekser når vi ikke er interesserte i å legge ned en skikkelig slagplan for å håndtere dem? Latskapens røst.

Mitt råd til skoleelever og andre berørte som leser dette og koker av sinne nå: har du for mye lekser, tar du det opp med læreren(e) din(e). Slikt kan justeres og spres ut over en lengre tidsperiode. Inntreffer det andre omstendigheter som stanser din akademiske fremgang – ta det opp med læreren. Heller det enn å klage på internettforum på "drittlærere" og "drittpensum" med argumenter uten hold. Tar du deg litt tid hver deg til å få gjort leksene dine vil det merkes på karakteren. Hvis ikke hadde det jo ikke vært noe vits i å ha dem. La oss huske at lærere er profesjonelle yrkesfolk som til syvende og sist bare gjør jobbene sine (som de får dårlig betalt for). Hvordan skal onde, torturelskende lærere godte seg hvis/når lekser ikke eksisterer lenger? Vel, de kommer bare til å fortsette jobbene sine, og ikke minst få betalt. Er ikke de som stryker på prøver og eksamen. Ikke la latskapen seire; gjør din del av jobben med 1 time lekser – nyt resten av tiden din; og la sirkelen fortsette sin gang. Takk.

George Ofori, SFO-arbeider