"Forskning sier..."
- Detaljer
- Publisert torsdag 06. desember 2012 15:15
- Skrevet av George Ofori

Som psykologistudent har vi brukt store deler av høsten på å løsne opp i flokene som er dagens mediareportasjer. Hvor ofte snubler du ikke borti artikler med overskrifter som "Slik blir du smartere!", "Spis deg sunn!" eller de litt mer radikale "Smarttelefoner dreper deg". Hva har alle disse oppsiktsvekkende artiklene til felles, annet enn overflødig bruk av utrops- og spørsmålstegn? Jo, alle er basert på det enkle faktumet av at "forskning sier..."
Så begynner man å lure; hvilken forskning er det som egentlig sier alt dette? Hvilke forskere har bedrevet etisk riktig forskning og kommet frem til at smarttelefoner dreper deg? Hvilke metoder er blitt brukt? Og sist men ikke minst – hvor tro er artikkelen mot den forskningen som viser dette? Svarene finner man ihvertfall ikke i artiklene. Ved å bruke uttrykket "forskning sier" har man oppsummert alle disse spørsmålene til ett enkelt svar: bare stol på det. Stol blindt, ukritisk, kjøp alt vi sier, tro på alt vi sier. Farlig, farlig. (Og bare for å lette litt på forvirringen: Dagbladets artikkel "Smarttelefoner dreper deg" går ut på at ved å kjøre samtidig som man fikler med smarttelefonen, så er man mer utsatt for dødsfall i trafikken. Dette kunne vi nok aldri trodd om ikke forskere hadde fortalt oss det...)
Heldigvis har vi skoler, institutter, fagemner og forelesere som viser veien til et litt mer kritisk, nyansert syn på disse forskningsartiklene. Noe som går igjen hos disse artiklene er at de ikke viser data. I forskning har du mye mer kredibilitet om du klarer å vise målbar data, for det sier ikke bare noe om hvor troverdig dine resultater er, men også om hvor solid og gjennomført metoden i forskningen er. Å påstå at alkohol ikke er skadelig under svangerskapet uten å vise til de nødvendige resultatene svekker troverdigheten på forskningen betraktelig. Det er litt vanskelig å stole på, ikke sant?
Ett eksempel jeg vil trekke ut for å illustrere det jeg har skrevet hittil: For noen uker siden leste jeg artikkelen "Trening gjør deg smartere" på studenttorget.no. "Åh, jaha?" tenkte jeg mens jeg begynte å fordype meg i hva artikkelen hadde å si. I motsetning til mange andre artikler hadde denne med både dataene fra forskningen, samt lenker til selve forskningsresultatene på nett. Problemet? De var det ...en del av. Etter å ha oversett rettskrivingsfeilene og de litt underlige setningene, var det fortsatt litt å ta i. For det første ble artikkelen presentert på studenttorget.no. Man kunne da tro at artikkelen var rettet mot studenter. Men tall fra forskningen viser at trening faktisk gjør deg smartere – hvis du er 7 år. Eller 70 år. Undersøkelsesutvalget i forskningen er barn og de eldre, og er da av lite relevans for en 20-åring som leser artikkelen på studenttorget.no. Dette ble ikke nevnt i artikkelen – så hvis man hadde latt være å sjekke kildene og dataene grundig hadde man rett og slett latt seg rive med.
Artikkelen nevner også noe om alkoholbruk og hvor smart man er/blir; et poeng som ikke blir bygget ut på noen sammenhengende måte. Dette viser også at gjengen bak "Trening gjør deg smart"-artikkelen visste godt hvem deres målgruppe med artikkelen var, da jeg er rimelig sikker på at 7- og 70-åringer ikke er de mest drevne alkoholforbrukerne. En artikkel for studenter med utgangspunkt i forskning på barn og eldre. "Men, men, hvis forskning sier det så må det jo være sant!"
Siste setning der leder meg inn på mitt siste punkt: Tilliten. Som forbruker- og informasjonssamfunn har vi satt vår lit til folka med kunnskapen og informasjonen. Vi stoler på media fordi media har den makten at det kan bestemme hva vi skal være opptatte av. Ved å gjøre dette gir vi "den fjerde statsmakten" stor makt, kanskje for stor. Siden vi har gitt det så stort spillerom, har de råd til å være slurvete i arbeidet uten at vi kritiserer dem for det, og det kan være farlig. Forskningsartikler har en tendens til å ta deler av forskningen som de føler "selger mest", eller de delene som er mest relevant for det de skriver om, og følgene kan være at man konstant misforstår det som egentlig menes med forskningen. Også har vi dette ukritiske forholdet til forskere og vitenskapsmenn som gjør at vi stoler på dem og regner med at alt de sier er sant og er basert på god forskningsmetode, noe som ikke nødvendigvis stemmer.
For å samle sammen tankene angående dette: Vi må huske på å være kritiske. Når du leser at din favorittsalat er kreftfremkallende, må du pirke i artikkelen. Krev å se resultatene som påstår dette, se etter om andre forskere har kommet frem til det samme, om de har brukt lignende metoder; hvor pålitelig er forskningen? Ved å gjøre dette unngår ikke bare vi å bli lurt, men vi setter krav om kvalitet fra både forskere og medier. Kunnskap er makt, og informasjon er maktens røst, så det er viktig at vi krever det beste til enhver tid. Forskning sier så.
George Ofori, SFO-arbeider
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.