Skredderne i O´Reilly
- Detaljer
- Publisert onsdag 30. november 2011 20:52
- Skrevet av Albert H. Collett
Obispo er selve gågata i gamle Havanna. Det er der du går for å se og bli sett. Parallellgata O´Reilly er en helt annen historie. Gå nedover paa høyre side, passer krysset med Aguacate, kast et blikk inn når du kommer til gitterporten. Der sitter Ivis og syr. Ivis, og de 14 kollegene.
Nytt tilbakeblikk. 1998 igjen. Jeg har blitt tatt opp som kostyme- og rekvisittbaerer for Lucys dansegruppe Pasos Perdidos. En dag skal de opptre paa en skjortefabrikk i lunsjpausen. Lucy jobber der deltid, i tillegg til dansejobben, saa hun kommer til sine egne.
Lunsjen blir servert. Varm kylling til alle. Stas. Rom til alle. Enda mer stas. Tid for opptreden. Pasos Perdidos danser, trommer og synger. Det virker. Romen virker ogsaa. Til slutt danser hele fabrikken. Stemningen er elektrisk. Det blir ikke mer produksjon den dagen. (Ja, det har hendt at jeg har tenkt tanken: Gjoer de saann paa Dale og Devold?)
Litt ulovlig
November 2011. Fotoelevene fra Sund vil gjerne fotografere folk som jobber. Lucy har kontaktet gamle kolleger og venninner. Vi kommer et helt kobbel. Forkvinna vinker oss inn: "Dere maa vaere litt raske, for strengt tatt har vi ikke spurt sjefen om lov." Det forhindrer ikke god stemning. Skredderne ler og spoeker og synes det er stas aa bli fotografert. Lucy og jeg blir sendt ut for aa kjoepe forfriskninger. Ingen rom denne gangen, men en liten takk for at de stiller opp. Saa kommer det noen som helst ikke skulle vaert der. Ingen panikk, men vi blir bedt om aa gaa. Det gjoer ikke saa mye. Elevene har brukta tida godt. Jeg faar avtalt at jeg kan komme tilbake og intervjue Ivis.
Ivis studerer bildet Eva har tatt av henne.
Vil ikke bytte
To timer seinere. Jeg blir vinket inn med smil og latter. Ivis og jeg setter oss i en sofa. Kollegene er igang med fleipen foer vi faar satt oss: "Jassaa, saa du skal ordne deg en europeeer naa!" Tilrop og latter skylder over oss. Ivis ler med, lar seg ikke vippe av pinnen. Tvert om, hun svarer villig. I 28 aar har hun klippet og sydd og kan ikke tenke seg noe annet. Fastloenna er 360 pesos cubanos i maaneden.
- Klarer du deg med det?
- Nei.
- Hvordan faar du endene til aa moetes?
Ivis kommer med en forklaring som jeg ikke helt skjoenner med mine primitive spanskkunnskaper, men jeg tipper det handler om at hun sper paa med en eller annen form for inntekt i utenlandsk valuta som mange andre cubanere gjoer. Familiemedlemmer som har emigrert, eller som jobber i turistnaeringa, Cubas stoerste inntektskilde for fremmed valuta.
Elitelaget
Klokka halv aatte er hun paa plass. Klokka fem er hun ferdig. Midt paa dagen en times pause. Aattetimersdagen har ikke kommet til O´Reilly riktig ennaa, men hvis vi holder unna pausen er det ikke saa langt unna.
Ivis og kollegene er ikke en helt vanlig tekstilfabrikk. De er elitelaget. De syr prototyper som resten av Gala Confecciones kanskje skal sette i produksjon. De starter med en design og et stykke stoff og syr plagget helt ferdig. Resultatet blir sendt oppover i systemet. Hvis responsen er god, danner plagget moenster for nye produkter. Prototypene sendes ut til tekstilfabrikker over hele landet. Kollegene fortsetter aa fleipe bak oss. "Naa er hun paa vei til himmelen!" roper de og ler. "Vi vil vaere med!"
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.