Fagforeninger slåss om bussjåførene
- Detaljer
- Publisert torsdag 08. desember 2011 04:44
- Skrevet av Albert H. Collett
Ole Roger Berg og BSF frykter en svekket fagbevegelse hvis de mister en stor del av medlemsmassen til Transport.
Fagforeningene til bussjåførene i Trondheim ligger i intens dragkamp om medlemmer.
- Folk blir presset til å melde seg ut. Ferske tillitsvalgte blir kalt oppviglere, og opplever et helvete på møter med ledelsen og de andre foreningene. Sånn kan vi faen ikke ha det, tordner leder Ole Roger Berg i Fagforbundet Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, BSF.
Berg er også hovedtillitsvalgt i Nettbuss Trøndelag. Kraftsalven hans retter seg i første rekke mot Norsk Transportarbeiderforbund, som er ute etter å overta en stor del av BSFs medlemmer.
Tiraden ble framsatt på jubileumsseminaret til LO i Trondheim i forrige måned. Den gangen hadde ikke Arbeideravisa mulighet til å innhente kommentar fra Transport fordi vi sto på reisefot til Cuba. Derfor ventet vi med publisering. Nå er vi tilbake, har fått Transport i tale, og kan fortelle historien.
Nye tider
Ole Roger Berg har ledet BSF i mange år. Så lenge Team Trafikk var enerådende, organiserte foreninga det overveldende flertallet av bussjåførene i byen. Etter at busstilbudet i Trondheim ble satt ut på anbud, kom nye, private selskaper inn. Tide og Trønderbilene har overtatt deler av rutetilbudet. NHO ble avtalemotpart. Der har Transportarbeiderforbundet tradisjonelt hatt avtale, og de vil ikke slippe til BSF. Konflikten har vært behandlet helt på topplan i de respektive forbundene, uten at noen av partene har villet fire så langt. Kommunikasjonen er på et lavmål.
Ole Roger Berg understreker sterkt at han og BSF ikke er ute etter noen krig med Transportarbeiderforbundet, og at de har gjort gjentatte forsøk på å få til et samarbeid. Faktum gjenstår: De to foreningene fører en intens kamp om hvem som skal organisere en stor del av bussjåførene i byen. Kampen handler både om ulike tradisjoner, ulik historie, og selvsagt om penger.
Har skjedd før
Det er ikke noe nytt at fagforeninger og forbund slåss seg imellom om medlemmer, heller ikke i bussbransjen. Da anbudstoget kom først på 2000-tallet sloss fire foreninger om sjåførenes gunst. For å motvirke en splittet og svekket fagbevegelse, ble en felles bransjeavtale inngått. En offentlig og en privat tariffavtale ble opprettet, forbundene holdt felles tillitsvalgtsamlinger.
- En skulle tro det gode samarbeidet motvirket intern strid, men nå ser vi at de gamle problemene dukker opp igjen, sier Berg.
- Bør ta hensyn
BSF-lederen representerer 60-70 prosent av sjåførene i byen, og mener Transport bør ta hensyn til medlemmenes ønsker. Berg poengterer også at en splittelse vil svekke fagbevegelsen i hele Trondheim. Når LO-forbundene krangler, tar andre veksten. YTF, som står utenfor LO, vinner.
- Kan LO leve med det? spør Berg.
- Vi kan i alle fall ikke leve med at andre påfører våre medlemmer et helvete. En av våre ferske tillitsvalgte opplevde å ha seks motstandere på et møte!
Bergs konklusjon er at foreningene må reetablere samarbeidet.
- Vi har ingen ønsker om å overta Transport, men vi ønsker å beholde medlemmene våre. Vi har satt standarder som er viktige å forsvare. Vi har slåss godt mot anbudsregimet, og fått med oss pensjonsavtaler og lokale avtaler.
Bodø-vedtaket
Berg viser også til det såkalte Bodø-vedtaket i LOs sekretariat i 1998. Det omhandlet offentlige selskaper som gikk inn i NHO. I følge vedtaket kan et flertall av medlemmene i en fagforening bestemme om de vil opprettholde medlemskapet i sitt opprinnelige forbund eller melde overgang til det forbundet som har avtaleretten.
Hvis medlemmene velger å opprettholde medlemskapet i det opprinnelige forbundet, skal vedkommende forbund inngå organisatorisk samarbeidsavtale med de forbundene som har avtaleretten.
Avviser blankt
Forbundsleder Roger Hansen i Norsk Transportarbeiderforbund avviser blankt å slippe til BSF som part.
- Tide og Trønderbilene er organisert i NHO, og der er det bare vi som er part. Vi har sagt at vi ønsker å ivareta de som kommer fra Team Trafikk. Skal vi få til det, må de være medlemmer hos oss. Det er vi som har forhandlingsretten. Dette blir ikke akseptert av BSF, og derfor argumenterer Berg som han gjør. Han vil gjerne ha partsforhold i vår avtale, men det er utelukket, sier Hansen.
- Berg viser til Bodø-vedtaket. Hvorfor ikke følge det?
- Bodøvedtaket baserer seg på en helt annen situasjon enn den vi har i Trondheim. Det tar utgangspunktet i at kommunale bedrifter blir privatisert, og kommer ikke til anvendelse her. Dette har vi for ordens skyld sjekka med LOs ledelse. Dette er det ingen strid om. Når Berg likevel velger å vise til vedtaket, er det for å skape forvirring, sier Hansen.
Firer ikke
I følge Roger Hansen kan BSF fortsette å representere medlemmene sine i de nye selskapene fram til 1. april neste år. Deretter må de melde seg inn i Transportarbeiderforbundet hvis de vil bli omfattet av en tariffavtale.
- Er du redd for at fagbevegelsen skal bli svekket av slik intern strid?
- Det er selvsagt kjedelig, men heller ikke noe nytt. Slike konflikter finnes på mange områder.
- Ser du for deg at dere kan møtes på noen måte?
- LOs vedtak om inndeling av trafikkområdene i privat sektor er gamle, og sitter dypt hos oss. Jeg har ingen tro på at det finnes vilje til endring. Dette er et av de viktigste tariffområdene vi har, og noe av det som særpreger oss. Fagforbundet må gjerne ønske seg partsrett, men det er et ønske vi ikke har tenkt å innfri, sier Hansen.
Fastlåst
Dermed kan det se ut til at situasjonen er temmelig fastlåst. For BSFs del betyr dette i verste fall en kraftig svekkelse fra 1. april, for Transport en tilsvarende styrking. Ole Roger Berg gjør likevel et poeng av at en slik endring av styrkefordelingen vil svekke den samlede fagbevegelsen i Trondheim:
- Vår styrke er at vi har kontroll på hele byen. Å organisere bare en del av sjåførene gir langt fra samme effekt, slår han fast.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
Foredraget ble holdt 10. november. Siden jeg ikke fikk skrevet om det før flere uker seinere, ringte jeg først Berg og spurte om situasjonen var uendret siden han holdt foredraget. Det bekreftet han. Deretter sendte jeg ham manus og ba om rettinger/komme ntarer i tilfelle jeg hadde sitert ham feil. Jeg fikk da til svar at han ikke kunne godta referatet. Siden jeg ikke hadde bedt om noen godkjenning, og siden han ikke påpekte noen feil, publiserte jeg referatet med enkelte endringer.
Berg må gjerne mene at jeg gir et feil bilde av det han sa. Nå er det også sånn at journalistenes oppgave ikke er å være mikrofonstativ, men å plukke ut og bearbeide det vi finner mest interessant. Foredraget ble dessuten framført på et åpent møte der media var invitert. Jeg synes både den kraftige ordbruken til Berg og beskrivelsen hans av hvordan hans egne medlemmer blir behandlet er høyst interessant, og kommer til å skrive mer om det i nær framtid.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.