Om det høver – Nils Aas i Arbeiderbladet
- Detaljer
- Publisert tirsdag 24. januar 2012 08:07
- Skrevet av Albert H. Collett

Lørdag åpnet utstillinga «Nils Aas og Arbeiderbladet – Portretter» i Nils Aas Kunstverksted i Inderøy. En god anledning til å gjøre stas på en mester som just ikke slo seg på brystet. Som han selv skrev nederst på tegningen av en annen mester: «Om det høver – kan brukes til omtalen av Bækkelund-konserten».*
«Lang, hengslet, inntrøndersk fåmælt» skrev en kollega om førsteinntrykket av den unge inderøyningen da han kom til Arbeiderbladet i 1958. Foranledningen var konkurransen avisa hadde lyst ut jula i forveien, om beste juletegning. Aas vant. Det var starten på en forholdsvis kort karriere som avistegner. Likevel satte han solid spor etter seg før skulptøren vant og han forsvant ut av spaltene.
Gerhardsen og Leirfall
Kunstverkstedet på Straumen har hatt flere utstillinger med tegneren Nils Aas. Denne gangen står portrettene i fokus. De er laget i en periode da Arbeiderbladet så å si var den statsbærende avisa i Norge. I 1958 hadde Einar Gerhardsen ennå flere år igjen ved roret, den lengstsittende regjeringssjef i norsk historie med sine 17 år. Han er naturlig nok blant de portretterte. En smule ærefullt må det ha vært for en ung kunststudent å havne midt i smørøyet på denne måten, men Nils Aas visste tidlig hva han var verdt som fagmann.
Flere av de virkelige høvdingene i arbeiderbevegelsen er ikke med i denne samlinga, men det fungerer fint at kunstverkstedet har satt fram bystene av Haakon Lie og Trygve Bratteli som en slags hilsen. Og om mange av arbeiderbevegelsens høvdinger mangler, så er Senterpartiets Jon Leirfall hjertelig til stede: For et portrett!
Broket forsamling
En samling som i hovedsak stammer fra seint 50- og tidlig 60-tall har naturlig nok ekstra interesse for godt voksne. Spennvidden er stor. Her er idrettsstjernene Matusevitsj og Ard Schenk, Falkens Arne Andresen, her er underholderen Lennart Hyland, kulturpersonlighetene Yngvar Ustvedt, Stephan Tschudi Madsen og Rolf Stenersen, advokaten Alf Nordhus og mange flere fra politikk, kulturliv og idrett. I alt over 50 portretter, og mange av dem er ikke stilt ut før.
Finn Graff og Jan O.
Kurator Inger Lillesand har satt sammen utstillinga, der Nils Aas slett ikke er alene. Fem andre ledende avistegnere ble invitert til å portrettere Aas for anledningen.
- Det har vært spennende å se hva de har fått ut av oppgaven, siden de har måttet basere seg på en bunke fotografier slik Nils Aas måtte da han skulle fange kong Haakon, sa hun.
Og spennende har det blitt. Dagsavisens Siri Dokken, The Times' Morten Mørland, Dagbladets Arne Nøst og Adresseavisens Jan O. har alle løst den tro mot sin egen strek, og dermed vidt forskjellig. Snedig nok er Finn Graff den eneste som ikke har svart på oppgaven. Han er den eneste av Nils Aas samtidige. Ikke bare det, de tegnet samtidig for Arbeiderbladet. En avisside med tegning fra dem begge henger som spennende illustrasjon. Det er fristende å si at Graff var inspirert av den fem år eldre Aas den gangen. Siden har han fått sitt eget, helt karakteristiske uttrykk, og om Graff har unnlatt å svare på utfordringen med å portrettere Nils Aas, så kvitterer han like fullt elegant på invitasjonen med flere flotte portretter av nyere dato.
Evig kilde
Inderøys nye ordfører Ida Stuberg åpnet utstillingen med å fortelle om julekonkurransen Aas vant i Arbeiderbladet, og om den hengslete, fåmæltes inntog i avisa.
Hun takket for inspirasjonen han stadig gir, og for kunstverkstedet som kilde til inntrykk en ellers ville ha måttet reise langt av lei for å få.
Adresseavisens Jan O. var eneste portrettør til stede. Han slo kort og greit fast at Nils Aas rakk å bli en institusjon som avistegner etter bare åtte år, med sin evne til å finne grunnelementene.
- Det er en ære å følge i fotsporene hans, sa Jan O.
Om det høver...
*Tegningen av Bækkelund er fantastisk. Underteksten har et tillegg etter «Om det høver...» Helt nederst på arket står det: «Helst ikke mindre enn 3sp». Det beskriver godt en annen side av Nils Aas. Fåmælt, ja. Samtidig visste han hva han var verd. Tegningen krevde minst tre spalter i avisa for å komme til sin rett. Trolig fikk han ønsket oppfylt, for i de faste årene fra 1959 til 1966 hadde han ofte en hånd ikke bare på selve tegninga, men på hele sideutforminga. Han fulgte avisa fra blysats til offset, og kunne ta i bruk de nye frihetene som fulgte med. Resultatet er godt illustrert på utstillinga, der en hel vegg er satt av til faksimiler av avissider han har hatt hånd om.
Så må vi forte oss å føye til at alt dette skriveriet om Bækkelund egentlig er en digresjon, for akkurat den tegningen er ikke med på årets utstilling. Hadde det ikke vært for den betimelige følgeteksten burde vi altså ha forbigått den i stillhet denne gangen....
Still going
Ingen av de portretterte var til stede under åpningen. For de fleste har det sin naturlige forklaring. Men en av de senest portretterte kom like etter. Håkon Bleken er still going strong.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.