Usikkert arbeid griper om seg
- Detaljer
- Publisert lørdag 28. januar 2012 08:50
- Skrevet av Albert H. Collett

Rolv Rynning Hanssen fra Public Services International hadde problemer med å oversette precarious work til norsk da han innledet om temaet på Trondheimskonferansen i går. Han lånte like godt et sitat fra Dagens Næringsliv: «Bare møkkajobber igjen for Sør-Europas unge.» Uheldigvis sprer møkka seg.
Kanskje kan usikkert arbeid tjene som oversettelse for precarious work, og da gjerne usikkert både i betydningen at du ikke vet hvor lenge du har jobben, og at den kan være farlig. Rynning Hanssen viste også til uttrykket McJobs, som kan oppsummeres på nynorsk omtrent slik: low-pay, low-prestige, low-dignity, low-benefit, no future.
Alvorlig utfordring
Usikkert arbeid representerer en alvorlig utfordring for fagbevegelsen over hele verden. Hvordan kan den nå de unge som ikke vet hvor lenge de har jobb, eller hvor de har den, som gjerne er borte like fort som de har kommet? Innbakt i utfordringen er tradisjonen blant enkelte fagorganiserte med å trekke stigen opp etter seg, å sikre interessene til egne medlemmer men ikke de som står utenfor. Rynning Hanssen kunne fortelle at dette har bidratt til å skape begrepet prekariatet.
Prekariatet er en klasse under proletariatet. De har ingen sykekasse, ingen sosiale ytelser, de vet ofte ikke hvem de jobber for, og de har betydelige problemer med å organisere seg. Prekariatet er en del av en vond, nyliberal sirkel, og kvinner blir hardere rammet enn menn. I Spania går en tredel av kvinnene på korttidskontrakt, i Korea gjelder dette to tredeler, og de får bare 40 prosent av den lønna mennene får.
Sykepleiere viser veg
Midt i alt det dystre fins det lyspunkter. «National Nurses of America» er ett av dem. De er en nasjonal fagforening for sykepleiere i USA, stiftet så seint som i 2009, og politisk uhyre bevisste. De er blant annet aktive i kampen for å innføre skatt på transaksjonene på Wall Street. Rynning Hanssen avsluttet innledningen med å vise en særdeles kvikk propagandafilm sykepleierne har laget om akkurat det.
Spanjolene kommer
Jan Marcos Amano fra FO innledet den påfølgende debatten med å fortelle at 250 spanske arbeidsinnvandrere kom til Bergen i fjor. De kan verken norsk eller engelsk, og har store illusjoner om det norske arbeidsmarkedet. Dermed blir de også lett bytte for kyniske arbeidsgivere. Noe forteller om tretimersjobber som blir til åtte timer med tretimers betaling. Andre jobber i en måned. Når de kommer for å hente lønna, er sjefen borte og firmaet fins ikke. Folk som prøver å organisere seg, blir oppsøkt av «arbeidskamerater» som forteller at der i gården driver de ikke med sånt.
Forbudt å organisere seg
Fredrik Solvang fra Transport oppfordret til å organisere utlendinger i utlandet. Han fortalte om 170 UPS-ansatte i Tyrkia som ble sparket fordi de organiserte seg. Takket være internasjonal støtte, blant annet fra Norge, fikk de jobbene tilbake.
Liv Gulbrandsen fra NTL fortalte om arbeidet overfor de én million voksne her i landet som sliter med å lese en tekst. Noen av dem kommer utenfra, og mangler ikke bare leseferdigheter men kunnskaper om det norske samfunnet. En spørreundersøkelse avdekket at 60 prosent trodde det var ulovlig å fagorganisere seg her i lands!
Har vi sett?
Rolv Rynning Hanssen oppsummerte med å spørre om den norske fagbevegelsen har oppfattet hvor nært truslene om usikkert arbeid har rykket.
- Ikke tenk at dette skjer i utlandet! Det kommer hit i et forferdelig tempo! Vikarbyråene vil åpne for legalisering av menneskehandel. Vi må se helheten. Vi er vitne til et totalt angrep på velferdsstaten.
Innvandringen gir systematisk ulike vilkår, og dessuten stjeler vi ferdig utdannet arbeidskraft fra den tredje verden. Det er ganske grovt, oppsummerte han.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.