Marsdal beveget lærerne
- Detaljer
- Publisert fredag 26. august 2011 14:32
- Skrevet av Albert H. Collett

Magnus Marsdal rørte både seg selv og lærerne til tårer da han snakket om sin nye bok "Kunnskapsbløffen" på Dokkhuset onsdag kveld.
Timingen kunne ikke ha vært bedre. Arrangørene hadde klart å booke Marsdal til lanseringsdagen. Til overmål hadde NRK kapret boka dagen før, og servert vegg-til-vegg-dekning i alle kanaler. Dermed skulle en kanskje tro at flere enn 200 av de 4200 medlemmene i Utdanningsforbundet Trondheim ville stille.
De som ikke kom, kan bare angre. Også fordi de gikk glipp av paneldebatten etterpå, der politikerne lovet flere titalls millioner til større lærertetthet.
Nær og konkret
Magnus Marsdal er en mester i framføring. Nær, konkret, engasjert. Han startet med klassen til May-Bente Jansson i Sandefjord, og observasjonen av hvordan hun klarte å se alle elevene og gripe inn helt presis i forhold til hver enkelt elevs behov. Marsdal demonstrerte for all verden at han så læreren. Sånt måtte naturligvis gå rett heim i forsamlinga.
"Skjellsettende"
Så var det budskapet. "Skjellsettende", sa lokallagsleder Agneta Amundsson i etterkant. Det Marsdal viser i "Kunnskapsbløffen", er hvordan mange skoler dropper store deler av pensum over lang tid for å drille elevene i ferdigheter som gjør at de skårer høyt på nasjonale kunnskapsprøver. Noen skoler flytter lærere fra elever som har lovfestet krav på tilrettelagt undervisning, og setter dem inn overfor elever som kan bidra til å skåre høyt. Andre henstiller til svake elever å holde seg heime under kunnskapstesten for ikke å ødelegge resultatene for skolen.
Nå snakker læreren
Marsdal startet prosjektet "Nå snakker læreren" uten å vite hva han ville få ut av det. Han har intervjuet lærere over hele landet. Det han sitter igjen med, er at skolen blir stadig mer dreid i retning drilling mot de nasjonale kunnskapstestene, og at dette er noe helt annet enn kvalitet i skolen. Frustrasjonen blant lærerne er stor.
Osa-mannen
Marsdal rundet av med å vise til Olav H. Hauges dikt om Osa-mannen. Han som ikke ville ha betaling etter å ha skysset en mann med båt. Passasjeren insisterte, for han kom ikke tilbake, og dermed ville han aldri få sjansen til å yte en gjentjeneste. Så gjør en annen ei tjeneste da, svarte Osa-mannen.
- Dette overskuddet til å stå den andre bi er den norske kulturens yin og yang, og en del av skolens læreplaner. Der er det kalkulerende mennesket ikke nevnt.
Hvis forretningstankegangen til Høyre og Frp vinner fram i skolen, har det kalkulerende mennesket vunnet og Osa-mannen står igjen som en idiot.
Stående applaus
Marsdal ble blank i øynene og måtte stoppe opp før han fortsatte:
- Kona mi har termin 24. september. Når sønnen min blir gammel nok, må læreren være der for å ta vare på ham. Før tok jeg det for gitt at det ville være sånn. Etter å ha jobbet med denne boka, er jeg ikke så sikker lenger. Overtroen på næringslivets moral mangler grenser mot forakten for det svake mennesket. Konklusjonen min er at lærerne trenger flere støttespillere, avsluttet Marsdal, og ble møtt med rungende, stående applaus. Mer enn ett øye var vått.
Tilhørerne kunne notere tverrpolitisk støtte til kravet om større lærertetthet.
13 krav
Etter pause var det duket for møte med lokalpolitikerne. Debattleder Siri Gellein fortalte at Trondheimsmanifestet 2011 har sendt 13 krav til alle partiene, og at debatten ville konsentrere seg om fire områder: Nasjonale prøver, lærertetthet, barnehager og SFO. Hun startet med å utfordre Høyres Henrik Kierulf til å reagere på Marsdals innledning.
- Det er betenkelig og uheldig hvis noen har jukset, men kunnskap er bra, svarte Kierulf. Han holdt fast ved at de nasjonale prøvene er bra, og at resultatene bør offentliggjøres.
Arbeiderpartiets John Stene var ikke overrasket over funnene til Marsdal, og mente offentliggjøringen av resultatene framelsker industrialisering av skolen.
Rødt var det eneste partiet som, i likhet med Utdanningsforbundet, var mot hele systemet med nasjonale prøver. Partiene som var for nasjonale prøver men mot offentliggjøring, mente resultatene kunne brukes internt på skolene for å se hvordan en kunne hjelpe de svakeste.
Flere lærere
Utdanningsforbundet mener det trengs 129 nye lærerstillinger i Trondheims-skolen. Den tverrpolitiske enigheten om behovet for økt lærertetthet var stor. Høyre ville ikke tallfeste hvor mange elever det bør være per lærer, men både Ap og SV viste til at den gjenvunne budsjettkontrollen gir rom for å prioritere, og at dette vil bli gjort. 129 stillinger vil koste mellom 70 og 80 millioner.
Fylkesleder Lisbet Strickert satt i panelet sammen med politikerne. Hun delte ut både spark og spørsmål. Blant annet minnet hun politikerne på at alle nyutdannede har krav på veiledning, og lurte på om dette skulle skje ved at veilederne skulle bli fritatt for andre oppgaver eller få mer i betaling. The answer is blowing in the wind....
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.