Til kamp for folkeskolen
- Detaljer
- Publisert torsdag 06. februar 2014 10:30
- Skrevet av Albert H. Collett
- Du kan godt si at jeg hører til den gamle sorten. Jeg ser på lærergjerningen som et kall, sier Agneta Amundsson.
De mest fossile av oss gikk på folkeskolen. Den var offentlig, og lik for alle. Nå ivrer sterke krefter for at barn skal siles, sorteres og privatiseres. Slikt avler motkrefter. Noen av dem har samlet seg, løftet blikket og stiftet «Framtidas Fellesskole». Agneta Amundsson er skolesjef.
Enkelte klarer ikke å sitte stille. Enkelte av de som ikke klarer å sitte stille, klarer heller ikke å bake cupcakes. For å holde seg friske, er de avhengige av å engasjere seg i samfunnsspørsmål. Agneta Amundsson er sånn. Hun rakk knapt å forlate vervet som leder av Utdanningsforbundet i Trondheim før hun hadde skaffet seg et nytt verv.
Ap og SV snudde
- Det var aldri meningen at jeg skulle slutte å engasjere meg. Da hadde jeg ikke søkt denne jobben, unnskylder hun seg når vi oppsøker henne på faglederkontoret på Sverresborg skole.
Når det er sagt, var det ikke hennes idé verken å starte organisasjonen og tenketanken «Framtidas Fellesskole», eller å bli leder:
- Det startet på et styremøte i Utdanningsforbundet i Trondheim. Styret har en lang tradisjon for å invitere fagfolk til å innlede. Denne gangen var det to innledere fra PLU, den praktisk-pedagogiske lærerutdanningen på NTNU. Tine Arntzen Hestbek og Cecilie Haugen hadde skrevet kronikk i Klassekampen om offentliggjøring av nasjonale prøver.
Forhistorien var at bystyret hadde snudd i saken. Merethe Ranum i Høyre ville bruke offentlighetsloven som brekkstang for å offentliggjøre resultatene. Da snudde SV og Ap, som hadde vært imot, og sa at da kunne like gjerne skole-eier gjøre det.
Fra innledning til organisasjon
Arntzen Hestbek og Haugen tok utgangspunkt i offentliggjøringen, men gikk bredere til verks. De tok også for seg resultatstyring, kartlegging og standardiserte tester, og diskuterte kunnskapsinnholdet i lærerutdanning og skole.
- Der Gudmund Hernes' Reform 97 var opptatt av metodikk og innrettet på temaprosjektarbeid, ga Kristin Clemet smekk på fingrene for metodikk, sier Amundsson.
Innledningen til Arntzen Hestbek og Haugen skapte særdeles engasjert debatt i styret for Utdanningsforbundet, og førte til at innlederne gikk heim og forfattet et notat.
Det ble grunnlaget for Framtidas Fellesskole, der begge sitter i styret. I tillegg til disse tre sitter blant annet en rektor, en fagleder, en elev, en student, flere lærere og forskere, pluss en foreldrerepresentant.
Framtidas Fellesskole skal ikke ha medlemsavgift. Derfor søker de nå støtte viden omkring i organisasjonsliv og hos myndigheter. En tenketank trenger både materielt og idémessig drivstoff, må vite.
Foreløpig er Framtidas Fellesskole Trondheims-basert. Organisasjonen blir gjerne landsomfattende, men vil skynde seg langsomt.
- Det er heller ikke tilfeldig at vi er født akkurat her. Vi har gode tradisjoner for samarbeid mellom fagmiljø og fagbevegelse, poengterer Amundsson.
Kjernen
Organisasjonen er dannet for å forsvare lovverkets mål om at skolen skal gjøre barn til «gagns menneske».
- Kjernen er motsetningen mellom et instrumentelt læringssyn og et danningsperspektiv. Vi mener det ikke er nok å lære seg togtabeller. Vi er opptatt av profesjonens etiske plattform. Vi ønsker å ivareta dannelsen, sier Amundsson.
Sagt med andre ord: Framtidas Fellesskole er mer opptatt av boka «Ulikhetens pris» av Kate Pickett og Richard Wilkinson, enn av Pisa-undersøkelsene:
- Vi er ikke så sikre på at Pisa-resultatene kan brukes til noe. Derimot mener vi fellesskolen kan bidra til å motvirke ulikhet, og at det er et mål. Derfor er vi også bekymret når vi opplever at Torbjørn Røe Isaksen omgår Stortinget med hastebehandling som åpner for private skoler i storbyene.
En drømmesituasjon
Framtidas Fellesskole ønsker å favne bredt, men vil stimulere til debatt, blant annet gjennom en skrivestafett. En idé om månedlige, åpne møter på et lett tilgjengelig sted i Trondheim sentrum er under bearbeiding. Kanskje kan noen finne ut at det er lurt å se til Finland. Der er ikke skolen en partipolitisk kasteball. Der er undervisningen overlatt til profesjonen. Skolen får ro til å drive utdanning.
- Det hadde vært en drømmesituasjon for oss, om vi hadde fått ro til å utvikle skolen i vårt eget tempo, sier Amundsson.
Kanskje kunne forskerne finne ut mer om hvordan det er fornuftig å bruke tida. Her til lands bruker elevene like mange timer i uka på RLE som på naturfag. I USA har de 40 emner, i Japan 5. Handler læring om å huke av på et skjema at man har vært innom?
Menneskesynet er viktigst
Amundsson er også bekymret for utviklinga i EU, og deres «Rethinking Education». Der er nettbasert undervisning og offentlig privat samarbeid på full fart inn: Nedlegging av fellesskolen kan være på full fart ut.
På heimesida til Framtidas Fellesskole ligger således advarsler mot det engelske fenomenet «Pearsons's Plan for Education». Den engelske læremiddelgiganten Pearson er i gang med å kommersialisere skolevesenet i flere land, og har allerede sine folk i gangene på lærerutdanninga ved NTNU.
Hele vegen er det snakk om innføring av målbare regimer, sertifisering og andre mekanismer som plukker vekk det profesjonelle skjønnet.
Amundsson er mer enn skeptisk:
- Du kan godt si at jeg hører til den gamle sorten. Jeg ser på lærergjerningen som et kall. Viktigst av alt er menneskesynet. Derfor blir det en viktig oppgave for Framtidas Fellesskole å fore medlemmene våre med gode spørsmål om den utviklinga vi er vitne til. Det overordnede spørsmålet vil være hvorvidt mennesket i framtidas skole skal være et middel eller et mål i seg selv.
Modige Fugelli
PS1: Kjære leser! Hvis du har en ledig halvtime etter å ha lest dette, og gjerne vil bruke den til noe verdifullt, så klikk her:
Da kommer du til et halvtimes foredrag om mot og dannelse som Per Fugelli nettopp holdt på Høgskolen i Oslo og Akershus. Vi garanterer at du ikke vil angre!
PS 2: Heimesida til Framtidas Fellesskole finner du her:
http://framtidasfellesskole.no/
PS 3: Artikkelen "Beware! Pearson's Plan for Education Is Coming to a Country Near You" i Huffington Post finner du her:
Den inneholder blant annet følgende passasjer:
"Between May 2010 and November 2012 the number of academized schools increased from about 200 to almost 2,500."
"In praise of Pearson for-profits high-stakes testing programs, the Pearson Think Tank quoted Michael Gove, Great Britain's Conservative Party Education Secretary who defended the tests as "tools of social mobility" based on human nature because "humans are hard-wired to seek out challenges"; sources of "satisfaction and contentment" for students on "a job well done"; and the basis to "ensure that a solid base of learning is complete before progressing on to further learning." The tests are great because they "drive creativity" and "signal that a person is ready to take on greater challenge and responsibility." Unfortunately, there was no research cited to support these over-the-top claims."
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.