Mafiafrykt på Ørlandet

Detaljer

Publisert tirsdag 11. februar 2014 12:57

Skrevet av Albert H. Collett

Jens Levi Moldstad fra Forsvarsbygg, Roar Aas fra Fellesforbundet og Heidi Fossland fra Ørland kommune har mye å snakke om.

Fagbevegelsen frykter mafiatilstander på Ørlandet når bygginga av kampflybasen skyter fart. På Østlandet er skattesnusk for over en milliard kroner avdekket de siste årene. Malerbransjen anses tapt til østeuropeisk mafia. Nå krever trøndersk fagbevegelse føre-var-tiltak.

Dessverre er det for lengst en illusjon at Norge er landet uten korrupsjon, skatteunndragelser, slavelignende kontrakter og menneskehandel. Europas rike og krisefrie utkant virker som fluepapir på kriminelle bander. Mafiatilstandene sprer seg med rekordfart i bygningsbransjen.
Dette var bakteppet for et møte mellom trøndersk fagbevegelse, Forsvarsbygg og Ørland kommune før helga. Kravet fra fagbevegelsen om tett samarbeid med utbyggerne var unisont.

Hva slags kontroll?
Etter at Jens Levi Moldstad fra Forsvarsbygg og Heidi Fossland fra Ørland kommune hadde orientert om utbyggingsplanene innenfor og utenfor den nye kampflybasen, slapp representantene for fagbevegelsen til. I tur og orden varslet de sin uro, spurte hvordan utbyggerne har forberedt seg, og krevde mottiltak mot mafiaens ventede framstøt. Først ut var leder Roar Aas i Fellesforbundet avdeling 765:
- Så langt har vi god erfaring med offentlige byggherrer i Sør-Trøndelag. Det gjelder blant annet utbyggingen ved St. Olav, der opptil 1 000 bygningsarbeidere var i sving. Der samarbeidet utbyggerne tett med LO, og hadde et godt kontrollapparat. Mitt spørsmål er hvilke planer Forsvarsbygg og kommunen har for kontroll når utbygginga skyter fart, og hvordan dere har tenkt å organisere kontrollene, sa han.

Vil ha LO-koordinator
Jens Levi Moldstad er Forsvarsbyggs plan- og prosjekteringssjef for utbygginga av kampflybasen. Han svarte ydmykt:
- Vi har samme spørsmål sjøl.
Det kom snart fram at Moldstad kjente til LOs system med LO-koordinatorer på større anlegg, og at han fant det naturlig at en slik koordinator fikk plass ved Forsvarsbyggs anleggskontor på Ørlandet. Moldstad var likevel ikke så bekymret for mafiatilstander innenfor gjerdet på kampflybasen, av den enkle grunn at de som skal arbeide der må sikkerhetsklareres og derfor i all hovedsak vil være norske.
Leder Roar Haugvik fra LO Fosen og verkstedklubben på Ørland Flystasjon var blant dem som påpekte fordelene med en LO-koordinator. Han meldte om stor iver etter å få ordninga på plass raskt.

Skumlest utenfor gjerdet
Haugvik fikk følge av leder Terje Aaberg i Elektrikernes Fagforening Trøndelag:
- Det jeg er redd for, er hva som kommer til å skje utenfor gjerdet. Har dere tenkt på det, spurte han, og viste til mafiatilstandene på Østlandet.
Distriktssekretær Pål Sture Nilsen i Norsk Arbeidsmandsforbund Midt-Norge delte frykten til Haugvik og Aaberg. Det fikk Roar Aas til å lansere et forslag:
- Forsvarsbygg har god byggherrekompetanse. Kan denne kompetansen brukes også på utsiden av gjerdet?

LO sentralt på banen
At LO sentralt tar trusselen om mafiatilstander på Ørlandet alvorlig, kom tydelig fram gjennom at de hadde sendt anleggssekretær Kåre Karlsen for å delta på møtet. Han er ansvarlig for å få etablert LO-koordinatorer på store prosjekter.
- Vi har fått signaler om behovet, og jeg håper at vi kan få på plass en koordinator snart. Det er fornuftig å være ute i god tid. Heldigvis konstaterer jeg at fagbevegelsen er i forkant her i forhold til hva vi har opplevd på mange andre prosjekter, sa han.
Ørlands varaordfører Knut Ring kunne fortelle at store entreprenørbedrifter hadde vært på banen allerede for to år siden for å sikre seg arealer på utsiden av gjerdet ved kampflybasen:
- Heldigvis hadde vi is i magen. Faktum er at vi har forberedt det som skal skje nå i 15 år, og Ørland var en av de første kommunene som ratifiserte ILO 94, poengterte han.
Dermed er det formelle regelverket på plass for å ivareta arbeidstakernes interesser både innen- og utenfor gjerdet. Ring innrømmet likevel at det ikke løser alle problemer:
- Hvordan vi skal få forankret praktiseringen gjenstår å se, sa han, og tok til orde for et dialogmøte med både Forsvarsbygg, kommunen, NAV, fagbevegelsen og næringslivet til stede.

Kommunen samarbeider gjerne
Ørland kommunes prosjektleder og samfunnsutvikler Heidi Fossland tok imot utfordringen om å bruke Forsvarsbyggs utbyggerkompetanse på utsida av gjerdet:
- Gjerne. Olaf Dobloug, direktør i Forsvarsbygg Kampflybase, har allerede signalisert at de kan være interessert i å bygge den nye skolen som må erstatte dagens skole rett utenfor hovedporten på flyplassen, kunne hun fortelle.
Samtidig er det klart at det vil bli en svært utfordrende oppgave å holde kriminelle og lykkejegere unna når store oppdrag skal deles ut innenfor boligbygging, infrastruktur og andre sivile utbyggingsoppgaver som må komme i takt med utbygginga av kampflybasen. Et helt nytt, bypreget sentrum på Brekstad er på tegnebrettet. Det må realiseres i en eller annen form for å tilfredsstille behovene til de som skal arbeide på kampflybasen og familiene deres.
Jens Levi Moldstad var stadig ydmyk på vegne av Forsvarsbygg:
- Kompetansen vår er ikke så stor som dette møtet kanskje kan gi inntrykk av, men vi har ansatt en del folk som var med på utbyggingen av St. Olav, og de vil nok kunne bidra med verdifulle erfaringer, sa han.

Milliardene blinker
Det var på et frokostmøte i regi av LO Sør-Trøndelag før helga at bekymringene til fagbevegelsen kom fram.
Det skal ikke så stor fantasi til for å forestille seg at Klondyke-stemning lett kan oppstå når en vet at investeringene trolig vil komme opp i 1,5 milliarder kroner i 2017 alene. Forsvarets direkte investeringer til bygninger, infrastruktur, boliger, andre innkvarteringskompleks og tjenester blir trolig over fem milliarder. I tillegg kommer svære utbyggingsbehov for sivilsamfunnet, med skoler, boliger, samferdsel m.m.

Gigantisk skattesnusk
I fjor høst kunne NRK fortelle at skattedirektøren hadde avdekket skattesnusk for en milliard kroner i bygningsbransjen på Østlandet. Lange kjeder fra oppdragsgiver til en serie under-leverandører og -entrepenører gjør at byggherrene dels ikke vet, dels skjuler den ulovlige virksomheten nedover i kontraktskjedene.
Lengst nede på stigen går utenlandske arbeidere for sultelønn, får ikke skrive timelister, og får betalt kontant når det passer bandittene som styrer dem. Protesterer de, mister de både jobb og innkvartering.
«Arbeidsgiverne» unndrar både skatt og moms. Hensikten med å kamuflere svarte lønninger, er å dekke over annen type kriminalitet.
Det er slike tilstander trøndersk fagbevegelse vil være best mulig rustet til å møte før Klondyke for alvor setter inn på Ørlandet.