Alberts blogg
Om Byrkjeflot, snørr og bart
- Detaljer
- Publisert fredag 08. november 2013 13:53
- Skrevet av Albert H. Collett
Få er forunt å ha så mange politiske motstandere som Arne Byrkjeflot. Noen ser en gyllen anledning til å bli kvitt ham. Grunnlaget blir heftig debattert, for hva er snørr og hva er bart?
Mandag kveld vedtok styret i LO i Trondheim full tillit til Byrkjeflot med åtte mot to stemmer. I går ble det kjent via Adresseavisen at LO-leder Gerd Kristiansen har engasjert seg. Via spesialrådgiver Wegard Harsvik meddelte hun følgende:
- LOs juridiske avdeling har gjort en vurdering av forholdene, som LO i Trondheim ble gjort kjent med før behandlingen mandag. Konklusjonen i den vurderingen er at «Byrkjeflot har vist grovt sviktende dømmekraft, og en opptreden som ikke er forenlig med å være ledende tillitsvalgt i LO.»
La oss gå rett til bakteppet. Ett av dem. Det er mange. Både Wegard Harsvik og Gerd Kristiansen kommer fra Fagforbundet. Det var Fagforbundet og de kraftige musklene til leder Jan Davidsen som plasserte Gerd Kristiansen i LO-lederstolen på kongressen i mai. Måten det skjedde på, fikk Arne Byrkjeflot til å gå på talerstolen. Han spurte rett ut:
«Stemmer det at Fagforbundet har gitt Fellesforbundet løfter om å gi etter i politiske spørsmål for å få støtte til Gerd Kristiansen?»
Jan Davidsen protesterte i meget skarpe ordelag. Han opplyste forsamlingen om at lanseringen av Gerd Kristiansen som LO-leder var varslet fire år tidligere, og at han hadde sjekket protokollen for å verifisere at så var tilfelle.
- Å insinuere at vi skal ha kjøpslått med politikken vår i den forbindelse vil jeg ta sterkt avstand fra, sa Davidsen, og avviste at han hadde utsatt valgkomiteen for utilbørlig press.
Realiteter til side, politiske hestehandler er gammelt nytt, og helt legitimt. Om Davidsen var så skarp i målet fordi han følte seg truffet, er én ting. Noe annet er at Gerd Kristiansen kan føle behov for et aldri så lite takk for sist etter at Byrkjeflot stilte spørsmål om metodene som ble brukt for å få henne valgt.
Dette er politikk og det er maktkamp. At noen velger å holde formaliteter og jus foran seg i sånne stridigheter, er også gammelt nytt. Det er noe vi må forholde oss til hvis vi vil skille snørr og bart. Og her er begge parter like gode. Gerd Kristiansen skyver LOs juridiske avdeling foran seg for å konkludere med at Byrkjeflot har vist grovt sviktende dømmekraft i den grad at han er uegnet til et ledende LO-verv. Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener også at Byrkjeflot har utvist dårlig dømmekraft, men har «ikke funnet grunnlag for disiplinærsak».
Arne Byrkjeflot velger også selv å forholde seg til formaliteter. Til Adresseavisen i går sier han at «det er ikke slik at det er diskvalifiserende for en tillitsvalgt å ha et forhold til en lavere tillitsvalgt. Da blir det tynt i rekkene i norske organisasjoner. Spørsmålet er om jeg har misbrukt mitt lederverv til å innlede eller opprettholde et forhold til en annen, og det har jeg ikke gjort.»
Det er da undertegnede føler behov for å gjenta det jeg skrev i forrige blogg om denne saken:
«Den videre behandlingen bør preges av større ydmykhet for at intense følelser mellom to mennesker ikke fratar den ene parten et særlig ansvar dersom vedkommende er i en åpenbar maktposisjon i forhold til den andre. Det er ikke tilstrekkelig å slå seg til ro med at denne makta ikke ble bevisst utnyttet.»
Ledelsen i LO i Trondheim har ikke opptrådt udelt klokt i denne saken, men nå har AU gjort et fornuftig vedtak ved å foreslå ekstraordinært årsmøte. Det er årsmøtet i LO i Trondheim som har valgt Arne Byrkjeflot. Det er årsmøtet som må avgjøre om han fortsatt har tillit.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.