Tobis or Not-tobis
- Detaljer
- Publisert tirsdag 27. september 2011 08:31
- Skrevet av Anita Utseth
Nede på havets bunn i Nordsjøen lever en liten fisk som heter tobis. Denne tynne fisken liker seg best i fin sand, og dykker ned i bunnen for å gyte. I Nordsjøen er denne for mange ukjente, tynne, spjelingen en viktig kommersiell fiskeart.
For trålerflåten i Nordsjøen har tobisfiske utgjort hovedinntekten i flere år, helt fram til for vel fire år siden da det ble innført fiskeforbud på grunn av overfiske. I 2011 ble det gjenåpnet for kommersielt fiske av tobis, etter at bestanden har tatt seg betydelig opp.
I Det norske oljeselskap ASA(Det norske) har vi det siste året blitt godt kjent med tobisen. For en del år siden ble vi tildelt en lisens i utkanten av fiskens gyteområde. Som en del av forberedelsene til boring av en letebrønn er havbunnen grundig undersøkt, sandkornstørrelser kartlagt, og det er tatt prøver av bunnen. Tobisens vaner og preferanser er også kartlagt. For spesielt interesserte kan en ved henvendelse til Det norske få tilgang til et titalls timer med videofilm av den aktuelle havbunnen. Filmen dokumenterer all aktivitet på det stedet boringen skal foregå, til alle døgnets tider. Det er tvilsomt om tobis-filmen har særlig kommersielt potensial, men filmen har mange likheter med NRKs hurtigrute-dokumentar. Tobis-filmen mangler kanskje høydepunktene som hurtigrute-dokumentaren hadde. Å se på en nikkende sjøanemone i to timer er pent, men neppe like underholdende som 2500 elleville mennesker på kaia i Rørvik. Faktainnsamlingen og alle aktivitetene har vært viktig for å plassere letebrønnen, og utføre selve boringen, slik at en tar mest mulig hensyn til havbunnen og de ulike artene som lever der.
Tobis-eksemplet er ett av mange eksempler på at kommersiell aktivitet har bidratt til å gi verdifull informasjon om miljøet vårt og hvordan vi kan ivareta miljøet. Informasjon som kommer fellesskapet til gode. Et annet eksempel er våre korallrev i Norskehavet. Da Statoil skulle kartlegge rørledningstraseen før legging av gassrøret fra Heidrun til land var det ikke bare groper og skuremerker etter is som kom opp i dagen. Det offentlige Norge ble kjent med fenomenet kaldvannskoraller. Gjennom kartleggingen fikk vi informasjon som gjorde at det var mulig å beskytte disse biologisk rike områdene. Bruk av sonar, video og foto er i dag standard prosedyre for å kartlegge havbunnen før boring og utbyggingsaktivitet i Norskehavet. Det har gitt mye fakta om utbredelsen av kaldvannskoraller og deres robusthet i forhold til påvirkning. Kunnskapen har vært brukt for å finne løsninger hvor en har tatt hensyn til koraller og korallrev i planleggingen av petroleumsvirksomhet. Til samme tid har denne informasjonen bidratt til å beskytte korallene fra annen ødeleggende påvirkning. Det er for eksempel innført forbud mot bunntråling over kartlagte korallrev.
I Norge har vi en unik åpenhet mellom myndigheter og industri, en åpenhet som legger til rette for samarbeid. Dette har i stor grad bidratt til at norsk sokkel ligger langt framme i å finne løsninger som forener miljø, petroleumsvirksomhet og fiskeri. Oppmerksomheten rundt, og hensynet til, tobisen og koraller har bidratt til at industri og myndighetene i samarbeid har fått på plass gode løsninger som mange på forhånd ikke trodde var forsvarlig. Krav fra myndigheter og industriens kompetanse har bidratt til kunnskap om vårt biologiske mangfold. Fakta som har satt oss i stand til å forvalte mangfoldet bedre.
Tilbake til tobisen og Det norske - når nå boreoperasjonen starter på sen-høsten er tobisen vel ivaretatt. Oljevirksomhet kan foregå i sameksistens med fiskeriene. Det er tatt hensyn til at tobisen ikke skal bli skremt vekk av støy eller utslipp fra boreriggen, og boringen vil ikke komme i konflikt med tobisfisket. Myndighetene har fått tilgang til ny kunnskap om tobis og dennes levevilkår, noe som vil være til god hjelp i videre forvaltning av fiskearten. Og Det norskes oljemenn og – kvinner har noe av Norges fremste kompetanse på tobis. Olje og fisk i skjønn forening.
Anita Utseth, direktør for forretningsstøtte i Det norske oljeselskap, leder i Trondheim Senterparti.
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.