Positiv post valgresultatet
- Detaljer
- Publisert onsdag 16. oktober 2013 10:03
- Skrevet av Marit By Rise
Jeg må innrømme at det har gått uforholdsmessig hardt innpå meg. Tirsdag morgen den 10. september kom gryende som om ingenting hadde hendt. Jeg hadde mest lyst til å kle meg i svart fra topp til tå og surmule. Et par uker etter ble det faktisk verre.
Da stod Jensen sprekkeferdig og kampklar for å fortelle at de lyseste av de blå hadde feiget ut og overlatt kongeriket til et mindretall så mørkeblått at jeg fikk lyst til å grine. De lyseste hadde etterlatt seg en avtale om minimum 55 % kristendom i skolen, ansvarsfraskriving for fastleger og stans i all «konsekvensutredning». Noen prioriteringer er viktigere enn andre, tenkte jeg. Så gikk det enda en uke og vi fikk en slags erklæring. Og da kom alle de konkrete dryppene fra det mørkeblå skyggeriket - som ubønnhørlig slo fast at det uvegerlig går mot andre boller.
Første drypp kom som proffboksing. Legalisering. Jaja, tenkte jeg, ikke direkte uventet. Så kom fri snøskuterkjøring – dersom kommunen vil. Den neste halvtimen forsvant de regionale helseforetakene (oi sann - kjentfolk uten jobb) og odelsloven (har allerede sagt nei takk til småbruket) og arveavgiften. Så kom tillatelse til segway og lakrispiper slengende inn i manesjen (var dette en spøk?). Det ble smånervøs fnising i sofaen, må jeg innrømme. Men så kom de virkelige sakene. Lukkede asylmottak og reduksjon i uførepensjonen. Mer «fleksibilitet» i arbeidslivet. Here we go, mumlet jeg. Uka etter kom regjeringserklæringen. Der stod det nesten ingenting bortsett fra at noe helt klart skulle styrkes, noe skulle fokuseres veldig på, og noe skulle baseres på noe slik at det ble trygt og forutsigbart. Og klimaet var allerede tatt hånd om, ble det sagt. Nokså sent på kvelden hørte jeg Jensen snakke om at man heretter skulle ha en offensiv fiskeripolitikk. Det ble mørkere og mørkere både ute og inne mens jeg satt og lurte på hva det egentlig skulle bety. Flere båter? Færre båter? Mer fisk? Større fisk? Mer fisk i Japan? Større oppdrettsanlegg? Sild til alle? Større trålkvoter? Flere folk i Båtsfjord? Færre folk i Båtsfjord?
Valgresultatets etterdønninger med erklæring (sonderings) etter erklæring (forhandlings) sørget også for at vi fikk timelange nyhetssendinger som for det meste gikk ut på at en fortumlet reporter med synkende blodsukker stod utenfor en dør eller en heis og ventet på noen som ikke bare visste noe, men som kanskje til og med var løsmunnet nok til å fortelle om det. Det hele toppet seg med at en NRK-reporter snublet ved siden av Solberg mange utrolig pinlige hundremetere ned over gata og stilte de samme spørsmålene om og om igjen. Fordi disse innslagene hadde så høy nyhetsverdi måtte høstens opplæringsprogram i selvforbedring på NRK1 – Oppdrag lykke – gå ut to mandager på rad. I stedet fikk vi en opplæring i tålmodighet, utholdenhet, kjedsomhet og tomhet fra nyhetsredaksjonene. Men jeg fikk da heldigvis sett lykke-programmene på nettet. Heldigvis, sier jeg dere. Ellers er det ikke godt å vite hvordan denne spalten ville ha blitt. Skikkelig deprimerende, kanskje? For det var mange gode tips å hente i programmene om å bli mer lykkelig og tilfreds. Ett håndfast tips var å gjøre opp en status på slutten av dagen og skrive ned tre ting man er takknemlig for. Jeg bestemte meg for å gjøre opp en slags status for mitt forhold til valgresultatet. Så ville det vise seg, da, om jeg kanskje kunne se litt mer positivt på det enn tidligere. I stedet for en depressiv oppsummering av valgresultatet blir derfor det følgende basert på min egen personlige vri på positiv psykologi.
Det var nemlig på tide å tilkalle hjelp. Vennehjelp. Resultatene kommer snart. Men først: Jeg har egentlig ikke så mange venner. Jeg har riktignok fortsatt en håndfull venner på facebook. En del av dem røk ut av venne-lista natt til 10. september i forbindelse med en emosjonell og temmelig barnslig hevnaksjon for statuser som inneholdt «hurra, nå får vi endelig beholde pengene våre selv», «staten har sugd til seg penger fra oss i mange år gjennom bompenger, avgifter og skatter», «gleder meg til å bli kvitt de kjedelige trynene» og lignende tåpeligheter. Så jeg må innrømme at det er en høyst selektert gruppe som fortsatt er mine venner på facebook. Jeg tar derfor umiddelbart høyde for at den vennehjelpen jeg nå skal referere til er basert på et meget skjevt utvalg. Utvalget er overhodet ikke representativt, og dersom jeg hadde bedt om hjelp fra et helt annet utvalg ville nok resultatet blitt et ganske annet. Analysen av datamaterialet ble gjennomført i fullstendig ensomhet og ingen regler for dataanalyse ble fulgt. Dersom noen av mine få facebook-venner mot formodning skulle slumpe til å lese denne spalten er det bare å håpe at ingen av dem kjenner igjen sine egne ord. Jeg har radbrukket dem så godt det lot seg gjøre, og det er svært mulig at de nå er tatt ut av enhver sammenheng som ga dem mening i utgangspunktet. Mea culpa.
Metoden var som følger: Jeg ba mine venner om å melde inn det beste og det verste med valgresultatet. Det var ikke så mange som følte seg kallet, men jeg så positivt på det, tok det jeg fikk, og gjorde så godt jeg kunne. Først det verste med valgresultatet:
Fra en Venstre-velger og god venn: «Miljøsaken, kulturpolitikk, Fremskrittspartiets retorikk, selvmotsigelser og persongalleri (med noen unntak), dårligere arbeidsvilkår.»
Fra en slektning i Nord-Trøndelag: «Et samfunn med større forskjeller!»
Fra en facebook-stamgjest og god venn: «Denne bevæpningen av politiet er en tabbe!! Resten er bare dumt...»
Så det beste med valgresultatet: «Stans i oljeleting i Lofoten, Vesterålen og Senja.» «Stans i oljeleting i Lofoten» (ikke så ulikt den første, egentlig). Det kom noen få forslag til, men de har jeg sensurert (for jeg er spaltesjefen og synes forslagene var tåpelige). Så det ble altså ikke så mange «beste» ting – det får være grenser for positivitet.
Den mest interessante kommentaren til min bønn om vennehjelp var nok denne: «Du har noen stikkord her nå, jeg kan jo ikke gjøre alt for deg heller!» Den fikk sporenstreks følge av en annen venns forslag om at uttalelsen kunne bære bud om den nye regjeringens sosialpolitikk... Siden datamaterialet for dette prosjektet ble temmelig lite (på grunn av få venner) har jeg i tillegg stjålet deler av et par av statusene til et par facebook-venner som sannsynligvis kommer til å saksøke meg for plagiat. Det får stå sin prøve. Her er en: «Næsj. Trene litt, da. Må jo være i form til vi skal styres av horekunder, voldsdømte og rasister.» Og denne: «Jeg har begynt å holde for ørene og synge blablabla hver gang de er på TV, og nekter å forholde meg til realitetene!» Etter Solbergs og Jensens opplesing av de åtte punktene i sin regjeringserklæring, klokka 00:28, tikket denne inn: «Trøsteklem til Marit!» Det er nok allikevel ikke jeg som kommer til å trenge mest trøst de neste fire årene.
Marit By Rise, hyttenabo
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
Morn 'a, Jens!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.