Ut å berge banker
- Detaljer
- Publisert tirsdag 24. september 2013 14:20
- Skrevet av Dag Seierstad
Både i USA, på Island, i Irland og i Spania var det banker som spekulerte samfunnet i senk fram mot den store smellen høsten 2008. Kunne det vært unngått, er det store spørsmålet.
På papiret er alt enkelt. Bankene kunne forbys å spekulere. Eller storbankene kunne nasjonaliseres, slik at vi bare hadde statsbanker og lokale sparebanker.
Men alt slikt er nok bare spekulasjoner. I virkelighetens verden fins det sterk nok finansmakt til å hindre at slikt får fotfeste i tankene våre.
Vi må nok legge forventningene lavere, slik EU gjør når bankkriser skal forebygges. For tida står to framgangsmåter mot hverandre.
Den ene ble brukt på Kypros sist vinter. Da måtte den kypriotiske regjeringen kaste korta og be EU og IMF om hjelp. Landet var konkurs, og bankene var mer enn medskyldige. Likevel var det de som måtte reddes – slik at i hvert fall de største aksjonærene, banksjefene og spekulantene kunne fortsette som før.
Det skjedde slik: Det opprinnelige forslaget var at alle med innskudd i kypriotiske banker skulle ta belastningen – ved å tape størstedelen av innskuddene fra første euro. Da gikk regjeringen og parlamentet til sivil ulydighet: De sa nei til EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF.
Enden på ulydigheten ble at 60 prosent av alle innskudd over 100.000 euro skulle dels gjøres om til bankaksjer og dels til avdragsfrie lån med nullrente. Da den spanske banken Bankia skulle berges på denne måten, og en million innskytere ble pålagt å gjøre om 30 prosent av innskuddene sine til aksjer i banken, sank aksjekursen øyeblikkelig med 99,5 prosent!
Småsparerne var glade for grensa på 100.000 euro, men for næringsdrivende som hadde satt inn penger for å dekke løpende utgifter til lønn og innkjøp til driften, var ei slik grense til liten hjelp.
Lønninger kunne ikke betales. Butikkhyllene ble tomme fordi det ikke var penger til å kjøpe nye varer etter hvert som hyllene tømtes. Havnene ble blokkert av tusenvis av containere som kjøperne ikke hadde penger til å innløse.
Denne Kypros-modellen, som den ble kalt, ble tatt imot med begeistring i mange andre land. Den ble banka i gjennom i EU, først i EU-parlamentet, og så vedtatt på et toppmøte av regjeringssjefene i juni.
*
Men finansmakta hersker ikke uomstridt. EU-kommisjonen satte i fjor ned et ekspertutvalg som skulle finne ut om det i neste bankkrise ville gå an å redde bankene uten å premiere spekulantene.
Ja, svarte utvalget som var leda av den finske sentralbanksjefen Erkki Liikanen. Men da må det bli slutt på at spekulasjonstap dekkes av skattebetalerne bare tapene er store nok.
Liikanen-utvalget foreslo å dele storbankene i to – én del som er bank av den gode, gamle typen som tar imot innskudd for å låne ut penger til dem som skal utvikle en bedrift eller kjøpe en bolig – og en annen del som kan drive sin risikofylte spekulasjon. De to delene må være skilt fra hverandre slik at spekulasjonsdelen kan slås konkurs uten at det rammer utlånsbanken.
Dette forslaget har EU-kommisjonen sendt ut på høring – med sikte på å fremme et forslag til direktiv før sommeren. En godt organisert lobbykampanje er naturligvis i gang fra ei finansnæring som er vant til at EU-kommisjonen er mer enn lydhør for hva næringa ser seg tjent med.
Et slikt skille mellom vanlig bankvirksomhet og spekulasjon ble innført av Roosevelt med Glass-Steagall-loven i 1933. Bankene ble delt opp slik at bare den virksomheten som var «samfunnsmessig nødvendig» ble verna av statlige garantier.
Tilsvarende lover ble innført også i en god del europeiske land. I Norge har vi et skille mellom forretningsbanker og investeringsbanker der vi antakelig oppnår det samme som Liikanen-utvalget vil oppnå med forslaget sitt.
I USA ble Glass-Steagall-loven skritt for skritt fjerna i løpet av 1990-tallet – slik at finanslendet var flatt nok til at spekulasjonsbølgen omkring «subprime»-lån (lån som ikke kunne inndrives) fikk fritt spillerom til å kaste hele verden ut i ei krise vi ennå ikke ser slutten på. Tilsvarende frislipp av finansmarkedene skjedde også her i Europa.
Men nå har krisa gjort inntrykk på lovgiverne i mange land. I USA ligger det inne forslag om å gjeninnføre Glass-Steagall-loven. I Italia har medlemmer av alle partigrupper fremma forslag om en tilsvarende deling av bankvirksomheten..
I Sveits har parlamentet vedtatt full deling av bankgigantene UBS og Credit Suisse der kasinodelen skal bli banker som kan slås konkurs når de er konkurs. Regjeringen har sagt nei, så der kan det bli folkeavstemning i løpet av våren.
I Sverige har Vänsterpartiet lenge jobba for et slikt skille, og i sommer slutta Miljöpartiet seg til kravet om bankdeling. Reinfeldt-regjeringen sier plent nei, og sosialdemokratene holder kjeft.
Dag Seierstad, EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.