Arena med høyrevri
- Detaljer
- Publisert onsdag 26. mars 2014 11:30
- Skrevet av Dag Seierstad
EU er lagt til rette for dem som vil spille arbeidstakere i ulike land ut mot hverandre.
Nasjonalstaten er svekka, kapitalen har sprengt alle grenser og gjør stadig mer som den vil. Men kan EU bygges opp som motvekt til konsernmakta? Kan arbeiderbevegelsen kjempe fram samme maktgrunnlag i EU som den klarte å oppnå innen rammen av enkelte nasjonalstater?
Dette er i så fall vakre, men langsiktige mål. Men som utfordring må de tas på alvor. Europa er i dag på full fart inn i et markedsliberalt mareritt som bare kan avvikles dersom EU vris til venstre – ordentlig til venstre. Den utfordringen kan vi ikke møte ved å lukke øynene for virkelige maktforhold.
EU har fra starten hatt en grunnleggende høyrevri bygd inn i traktater og vedtaksregler. De traktatfestede markedsfrihetene stiller ikke arbeid og kapital likt. Spissformulert: De som rår over kapital, har i EU fått rammevilkår som gjør det enklest mulig å true med å flytte kapitalen vekk dersom de ikke får det som de vil. De som bare har sin arbeidskraft, sin familie og sitt husbanklån, kan true hvem de vil med å flytte etter.
Det er dette strategiske overtaket som gjør at NHO-ledelsen og de fleste konserndirektører hilser EU-medlemskap velkommen. Regelverket til EU utvikles systematisk slik at det skal bli enklest mulig å eie bedrifter i andre land, kjøpe opp bedrifter i flere land, slå sammen bedrifter på tvers av grenser.
Dette betyr at EU gir gode vilkår for konserndirektører som vil spille arbeidstakere (og myndigheter) i ulike land ut mot hverandre
Slik utpressing av myndigheter og ansatte er mulig også utafor EU og uavhengig av EU. Men EU-systemet fremmer denne utviklingen - og låser fast dette strategiske overtaket for kapitalsida gjennom traktater og vedtaksregler som ikke kan endres like lett som nasjonale lover og regler.
Krisa og krisepolitikken forsterker dette overtaket for kapitalsida kraftig. Alt EU har vedtatt av krisepolitikk de siste åra overfører makt fra statene til EU-kommisjonen og EUs sentralbank.
Denne utviklingen mot en europeisk sentralstat blir begrunna med at det er eneste måte å gjennomføre den hardhendte innstrammingspolitikken som har vært kjernen i EUs krisepolitikk. Det kunne vært en god grunn hvis innstrammingspolitikken virka etter hensikten. Det er det ingen ting som tyder på.
EUs krav om avregulering av arbeidslivet og stadig økende konkurranse på flest mulig markeder har ført til flere utrygge jobber og en svekket fagbevegelse. Lønns- og inntektsforskjellene har økt nesten overalt, og pensjons-, sjukelønns- og ferieordninger er svekka i mange land. Tallet på "working poor" (de som knapt kan livberge seg til tross for at de er i fulltidsarbeid) har økt kraftig - lenge før finanskrisa slo til høsten 2008
Massearbeidsløsheten i EU dramatiserer denne situasjonen. Høy og langvarig arbeidsløshet gjør arbeidstakere forsvarsløse overfor krav og press fra arbeidsgiverne. Arbeidstakerne står langt sterkere når det fins alternative jobber tvers «over gata». Arbeidsløsheten er derfor viktigste årsak til at fagbevegelsen svekkes. Etter 1980 har fagbevegelsen i de fleste EU-land måttet tåle et klart fall i medlemstall og innflytelse.
Lar EU seg endre i retning av en mer nøytral arena mellom konsernmakt og folkelig motmakt?
Første vilkår er at en erkjenner at storkonsern har langt større innflytelse over EU-politikken enn næringslivet har over den nasjonale politikken i hver enkelt medlemsstat. Deretter trengs det en hard og målretta politisk kamp om hvilke interesser som må vike når næringslivets profittinteresser står i motsetning til miljø, helse, sikkerhet, trygge arbeidsplasser og fredsbygging.
Det er ingen snarvei fram til en bedre balanse mellom konsernmakt og folkelig motmakt. Men en må i hvert fall ikke late som om EU-systemet er en nøytral arena for denne kampen. Da avvæpnes de som taper mest på det som i dag er den bitre virkeligheten i EU.
Dag Seierstad, EØS-rådgiver for SVs stortingsgruppe
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.