Når engler blir lovbrytere
- Detaljer
- Publisert tirsdag 20. august 2013 08:18
- Skrevet av Kristian Dahlberg Hauge
Den siste tiden har man kunnet lese side opp og side ned om brudd på arbeidstidsbestemmelsene i så vel private som offentlige virksomheter innenfor omsorgssektoren.
I all hovedsak handler dette om ansatte innenfor omsorgsyrkene som har jobbet for mye eller for ofte. Dette er forhold som selvsagt er uakseptable ettersom det er brudd på gjeldende lovverk. Men når det viser seg bortimot praktisk umulig å holde hjulene i gang i omsorgssektoren uten å komme på akkord med loven - er det da de ansatte eller lovverket det er noe galt med?
Det paradoksale er at samtidig som det rapporteres om stadige brudd på arbeidstidsbestemmelsene, fremheves det at mangel på arbeidskraft er velferdssamfunnet største utfordring. Burde ikke dette vært sett i sammenheng?
Det disse avsløringene viser, er jo ikke om spørsmålet er offentlig eller privat drift, men at vi mangler fagfolk. Grunnbemanningen må heves, og flere må finne det attraktivt å jobbe i omsorgsyrkene.
Når de rødgrønne partiene har stoppet alle initiativ om å gjøre arbeidstidsbestemmelsene mer fleksible – for eksempel gjennom nye turnusordninger som viser seg å fungere - så holder de samtidig en klam hånd over et foreldet lovverk som for lengst er utgått på dato.
Et lovverk som gir fagforeningene vetorett i spørsmål om turnusordninger, som tvinger omsorgsarbeidere over i deltidsstillinger, og som gjør det vanskeligere for norske kommuner å tiltrekke seg den arbeidskraften de trenger.
Sykepleiere som er bosatt i Sverige eller i Baltikum, de drømmer ikke om å få jobbe ni til fireskift med fast helgefri når de er i Norge. De vil selvfølgelig jobbe mer konsentrert og intensivt, for dermed å kunne ha fri i lengre perioder når de reiser hjem. Får de ikke lov til det, så vil det bli mindre interessant for dem å jobbe i Norge.
Det samme ønsket deles selvfølgelig også av mange arbeidstakere som er bosatt i Norge – enslige forsørgere og andre kan ha personlige ønsker om å jobbe i noe andre turnuser enn det et stivbeint regelverk legger opp til. Da bør de selvfølgelig få muligheten til det.
Det kan jo være fristende å spørre Martin Kolberg og andre på venstresiden som har kritisert FrP for å ville gjøre noe med dette, om han bestandig har jobbet ni til fire? Eller kan det hende at han faktisk har hatt behov for å styre sin egen arbeidstid fra tid til annen? Og hvis så er tilfelle, kan det ikke da tenkes at også vanlige folk utenfor Folkets Hus og utenfor stortingskorridorene også ønsker en større mulighet til å bestemme over sin egen tid og sine egne liv? Kanskje til og med mer enn det som tillates i den loven Kolberg og andre sosialister tviholder på?
Jeg er sikker på at det kan det. Og da må man innse at mennesker er forskjellige. Og en modernisering av Norge må la folk være forskjellige – også i arbeidslivet!
Kristian Dahlberg Hauge, kommunalråd, gruppeleder for Fremskrittspartiet i Trondheim bystyre
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
utmerket. Det gir sikkert større profitt for eierne i alle slags bransjer. Koblet med lavere lønn
blir jo dette enda bedre!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.