Bare rolig
- Detaljer
- Publisert onsdag 25. april 2012 13:08
- Skrevet av Even Frøyen
Bare rolig, alt er som det burde være. Det har vært mange den siste tiden som høylydt har ytret bekymring over den økende spredningen av personlig informasjon. I følge visse (en anelse paranoide) skribenter, ja til og med noen nevrotiske røster her i Arbeideravisa, blir stadig mer personlig informasjon stadig mer tilgjengelig for offentligheten. Men ærlig talt, la oss ta disse dommedagsprofetiene for den skremselspropagandaen de er. Om man tar et rolig og avmålt steg tilbake fra den øyeblikkelige situasjonen, kan man tydelig se at den begrensede og fragmenterte informasjonen som faktisk er tilgjengelig er helt ufarlig.
For å få litt perspektiv på sakene, la oss se tilbake til en tid ikonisk for det offentligets forakt for privatlivets fred; den kalde krigen. Kan noen som har vokst opp i nyere tid en gang se for seg et samfunn hvor ikke bare ditt privatliv, men hele din omgangskrets, deres privatliv, deres omgangskrets og så videre ble dokumentert og bevart? Hvor skjulte inntrengere saumfarte vilt fremmedes fotoalbum for å stille sin nysgjerrighet? En tid hvor ukjente, ansiktsløse individer kunne tråle gjennom dine daglige gjøremål, hvor enhver venn var en potensiell informant, som skamløst dokumenterte dine handlinger for en fremmed tredjepart?
Før man begynner å klage over vår nåværende situasjon, bør man være klar over at alt var mye verre før. Vi har en fortid hvor alle detaljer om din karriere var tilgjengelige i ukjente arkiver, hvor satellitter tok bilder av hus og nabolag. Det er nesten ikke til å kunne forestille seg, en tilværelse hvor vilt fremmede kunne finne frem til oversiktsbilder av dine eiendommer og -deler på null komma niks. Nei, tenk hvor langt vi har kommet siden da, og forsøk å si at den nåværende spredningen av personlig informasjon er problematisk. Tenk hvor mye verre det kunne ha vært. Se for deg hvordan det hadde vært om vi levde i en verden som den som var, med det vi har av teknologi i dag. Det ville ikke overraske meg om vi hadde endt opp med vandrende bander med overvåkingspesialister, som kjørte gjennom gatene med spesialutstyrte biler. Utstyrt med kamera og datamaskiner ville de dokumentere hver meter av gatene, mens de fritt saumfarte nabolagene for trådløse nett å bryte seg inn på for å finne frem til gud vet hva av personlig informasjon. Nei, det er nesten som et mareritt.
Disse paranoide og virkelighetsfjerne pysene, som maner til forsiktighet og ettertanke rundt hva vi legger igjen av elektroniske fotspor, mangler tydelig et bredere perspektiv. De er fremtidens Onkel Skruer, som vil samle all informasjonen om seg selv i en gigantisk databinge, og vokte den mot gud og hvermann. La oss heller tenke fremover, ethvert rasjonelt sinn vet at et bedre valg ville være å sette rikdommen i (den figurative) banken. La den vokse, bygge renter. Gi informasjonen anledning til å gjøre noe godt, ved å investere den i de figurative finansinstitusjonene kjent som sosiale media.
Og mens vi er inne på dette med å dele; det har vært noe mas om å passe på hvem man deler profilene sine med på nevnte sosiale nettverk. Mas om at det kan være farlig å dele detaljer om livet sitt med gud og hvermann. Jeg sier dette er bare tull. Hva så om man lar noen detaljer som fødselsdato og lokasjon flyte litt fritt utover. Dette er ekstremt fragmenterte data, ikke noe et vanlig menneske ville være i stand til å samle sammen i noe oversiktlig tidsrom. Hva er det egentlig å bekymre seg over? At en eller annen tulling skulle skrive et program for å tråle nettet for informasjon om vilt fremmede? Kanskje bruke informasjonen til å finne ut hvem som måtte befinne seg i nærheten av attraktive potensielle partnere, og kanskje til og med detaljer om disse personenes liv? Vær så snill, dette er ikke sci-fi folkens, vi lever i virkeligheten.
Og om du er så forbannet redd for å la andre mennesker ta del i livet ditt, er det jo bare å begrense tilgangen til hva enn du måtte ha av profiler. Da er det jo bare deg og dine venner som får informasjonen. Og det er jo så mye enklere på denne måten. Ja, vi bør sågar være takknemlige for at det finnes bedrifter som lar oss dele detaljer om vår eksistens med alle våre venner med enkelhet. Disse selvoppofrende og idealistiske organisasjonene, styrt av individer vi trygt kan stole blindt på, administrerer vår personlige informasjon med en stødig og integritetsfylt hånd, og passer på at den aldri havner i hendene på uvørne profitører.
Det er godt å vite at det finnes slik entiteter, slike aktører på informasjonsmarkedet som vi kan stole på. Jeg kan nesten se det for meg, hvordan det hadde vært om vi for eksempel lot ting som epost være opp til gud og hvermann, hvordan de kunne ha utnyttet kunnskapen om oss. Hva hadde vel skjedd om denne informasjonen hadde havnet i hendene på grådige reklamenettverk? Jeg bare spør.
Nei, vi skal være glade for at vi lever med den teknologien vi har, og gjøre det klart for disse privatlivsfikserte mørkemennene at vi ikke vil falle for deres ignorante budskap. La oss alle dele våre liv fritt og bekymringsløst!
Even Frøyen, nyutdannet
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Please wait...