12 points
- Detaljer
- Publisert mandag 04. juni 2012 11:50
- Skrevet av George Ofori

På lørdagen som nettopp passerte oss, den 26. mai, gikk Eurovision Song Contest av stabelen i den høyst demokratiske og vennligsinnede byen Baku i Aserbajdsjan. Her hadde så godt som hele Europa blitt samlet for å teste og bryne seg selv mot hverandre i form av sang, dans, effekter og interessante kjoler. Det er likevel et subtilt politisk medsmak som ligger og svever i denne MGP-atmosfæren som vi alle elsker å hate. Riktignok er politikken høyst fraværende når artistene til tar til scenen og synger sanger om kjærlighet, brudd, glede og cybersex (og takk og pris for det...) - men holder man seg til TV-skjermen for voteringsprosessen, ser man det klart.
"Helloooo Baku! This is Serbia on this wonderful evening! These are the points we have given. (3 poeng til Storbritannia, 5 til Danmark, osv). Now, we give our 8 points to...Sweeeeden! 10 points go tooooo...Russia! And now, our 12 points go tooo...*stillhet* - *lengre stillhet, på grensen til pinlig* - CROATIA!" Der. Omtrent der ser vi politikken slå inn for fullt. Hvor mange Eurovision-tilhengere kan med hånda på hjertet si at de husker Kroatias sanginnslag på lørdag? Eller i det hele tatt husker hvem som sang? Sangtittelen? Hvor mange menn og kvinner som var på scenen? Nettopp. Så hva var så spesielt med det innslaget (som ingen husker) som gjorde at de greide å sanke inn 12 poeng fra Serbia? Vi tyr til kartet.
Ja, naboland stemmer på hverandre – det har skjedd hvert år og det er egentlig ingen stor sak fordi, vel, til syvende og sist vinner innslaget som var det beste – eller tilnærmet beste. Men i år var det ekstremt, kunne det bemerkes. Kypros gir 12 poeng til Hellas, Hellas gir 12 tilbake. Det virker som om Eurovision er blitt en ekstra arena for (små)land å smiske med sine større naboer (som de ofte er litt avhengige av); og det blir litt feil synes jeg. Det merkes at undertegnede først og fremst var helt uenig i at Aserbajdsjan var fjorårets beste innslag i det hele tatt. At de i tillegg dedikerer så mye tid og ressurser på å bygge arenaen for årets versjon (som var fabelaktig) når det er klar elendighet i den lille staten sier også sitt. Derfor var overraskelsen liten da jeg fikk vite at flere hus hadde blitt nedrevet og mennesker tvangsflyttet for å få plass til arealet som arenaen ble bygd på. Mange hadde også valgt å boikotte hele konkurransen. Jeg kunne ikke bli sur nok på Baku til å gjøre det – men det jeg så på selve showet var provoserende.
Sånn sett kan ikke samtlige aserbajdsjanere ha vært fornøyd med de 12 poengene som ble sanket inn i fjor i Tyskland. Hadde det ikke vært for noen finurlige poeng som ble avgitt i den øst-europeiske regionen under fjorårets votering hadde vinneren kanskje vært et annet land. Så mange lurer: Hva er problemet med det? Er jo ikke ulovlig? Det er det ikke. Men om noen år, når Portugals eneste vinneregenskap er at de ligger ved siden av Spania, så kommer vi til å heve øyenbryn. Ta et geo-politisk kikk over Europa, og sammenlign det med Eurovision-konkurransene de neste 5 årene. Europa samles – men ikke nødvendigvis på måten vi vil det skal...
George Ofori, SFO-arbeider
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.