Widerøe har gjort noe riktig
- Detaljer
- Publisert mandag 18. februar 2013 08:37
- Skrevet av George Ofori

Et kåseri om forferdelige TV-reklamer og rørende historier fra landet: Hvis dere som kjære lesere har planer om å lese en krass, kort tekst om den døende kunsten av TV-reklamer, så må jeg si at dere har gjort et ypperlig valg ved å lese denne. Jeg er, som mange andre nordmenn, reservert. Jeg liker ikke at ting stikker så mye ut av massen; og har svært implisitte holdninger om at vi alle burde være jevngode. Eller jevndårlige. Bare vi er jevne, liksom.
Med andre ord; når jeg blar frem til en film på TV3, og har kommet forbi en halvtime med intens spenning i ferd med å eksplodere inn i en voldsom sørpe med action, dyre biler, eksplosjoner, catch phrases og kuler, så vil jeg IKKE utsettes for reklamepauser. Generelt misliker jeg reklamer. De er for lange, for fargerike, og det som irriterer mest er at de er meningsløse. Liksom, man kan sitte og se på en reklame av en lettkledd dame som skuler ut på stranda mens en hovmester springer rundt uten mål og mening, for så og vite at dette var en reklame for den nye Mazda X-lite 2012, fordi "life is better now". Neineinei.
Det er så mange av dem at jeg har begynt å virkelig miste oppfattelsen helt. Til og med de enkleste reklamene om betting går meg nå hus forbi fordi jeg venter på delen av reklamen der de sier "ja, vi vet at vi nå viser deg klipp av lykkelige vinnere med penger, og har nevnt ordet betting flere ganger, men dette er egentlig en reklame forrrrrr: FORSIKRINGSSELSKAP!" Hva har det blitt med verden? Hvorfor kan vi ikke bare nøye oss med denne ideen om at du tar produktet ditt, sier hva som er bra med det, og oppfordrer oss til å kjøpe det? Må vi virkelig hyre inn storyboard-arbeidere for 3-minuttersreklamer uten poeng? Huffameg. En av mine stand-out reklamer er den der en mann går gjennom en park, ser noen smågutter spille fotball, velger å sentre ballen tilbake med et høyt spark, treffer en gutt, gutten blir liggende og vrir seg i smerte. Reklamen for Bunnpris.
Heldigvis er ikke ALLE reklamer en øvelse i opprettholdelse av tro på menneskeheten. Én som jeg vil spesielt trekke frem som eksepsjonelt bra er den søte reklamen til Widerøe, med en gammel mann og en nysgjerrig gutt. Den gamle mannen blåser i hendene og sender i vei et lite fly som svever forbi i bakgrunn, et trylletriks som gutten elsker. Denne sjarmerende reklamebiten viser at det faktisk fins reklameforfattere som er i stand til å tenke ut artige, innovative og kreative løsninger for reklameskriving. Musikkvalg, skuespillere, alt med den reklamen var perfekt! Se og lær Mazda, Omega-3 i Makrell i tomat, Chess. Alle dere andre. Bare dropp det dere gjør, det blir usmakelig dårlig uansett og la oss heller sole oss i glansen til Widerøe-reklamen.
Hvis dere som kjære lesere hadde klikket/kikket på denne teksten, og forventet en hardbarket statistisk utregning av Widerøes overskudd i forrige kvartal, så er dere nok på aldeles feil side. Widerøe er kanskje ikke det beste flyselskapet, men det er et produkt som taler for seg, reklamerer godt og vet hva de vil. Så...HVORFOR kan ikke alle andre reklamer bare følge Widerøes eksempel?
George Ofori, SFO-arbeider
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.