Det negative medielandskapet
- Detaljer
- Publisert onsdag 22. januar 2014 12:54
- Skrevet av George Ofori
"Smarttelefonen din dreper deg", "Sex fører til depresjon", "Banken raner deg", "Her ender verden".
"Huff nei så negative disse overskriftene var da!" tenker du sikkert. "Nja, useriøse disse her" tenker sikkert resten. Men disse har FAKTISK vært overskrifter i avisene Dagbladet og VG. Okeida, med unntak av siste overskrift: Men du må innrømme at det ikke hadde vært vanskelig å tro på.
Nå skal jeg ikke skrive noe stygt om noen av disse avisgigantene, og jeg skal heller ikke bidra til den apokalyptiske medietrenden. Men jeg vil trekke frem hvorfor det er stadig flere som sliter med angst, depresjon og lignende psykiske lidelser. Hvorfor vi generelt er mer negativt innstilte til fremtiden. Hvorfor vi virker å dyrke en kultur der kynisme og pessimisme er forsvarsmekanismer og underholdningspunkter. Og jeg vil knytte de opp mot overskriftene ovenfor. Kort sagt: Hva er konsekvensene av et mediesamfunn som stadig legger vekt på negative saker og vinklinger?
For at dette skal funke som noe form for refleksjonsaktig tekst, må vi luke ut et par faktorer. For det første er saker som "Smarttelefonen dreper deg" skrekkeksempler av dårlige forskningsartikler og forvirrede tredjevariabler på ecstasy. Så om vi ser vekk fra at overskriften er dårlig skrevet, og artikkelen likeså kan vi fokusere på HVORFOR artikkelen er skrevet. Tjener media på at folk blir skremt? At de ikke kjøper iPhones? At de blir engstelige uten svar og håp? Og at disse folkene vil da ty til media igjen for å finne løsningene til disse problemene? Eller har vi som menneskegenerasjon rett og slett sett oss så lei av flere hundreår med fremdrift og utvikling i søken på en forenklet hverdag?
Det er så mange spørsmål – og jeg har ikke svarene. Det frustrerer meg. Men jeg lurer minst like mye som dere på hvorfor katastrofesaker er den beste vinklingen for oss. Man skulle tro at en verden blomstrende med håp og godhet men også tilskitnet med krig, fattigdom og elendighet hadde valgt et noe positivistisk syn på mathandlinga og hvordan å kle seg etter været. Men i stedet fôres vi som forbrukersamfunn med deprimerende saker om julekiloene som aldri går av eller sprengkulda som snart gjør det umulige for samfunnet å operere på normal måte. Det er som om vi får en kick av å konstant ha noe vi må hanskes med – og det er umulig å si om det er media som har skapt negativiteten eller om det er folket som er negative og media som bare videreformidler det.
Kanskje det er der problemet ligger? Vi har alt, vi mangler ingenting og derfor må vi skape noe vi mangler, et slags behov for å oppnå noe og forandre det elendige. Kanskje når pappa har 2 Lexus'er og mamma har tid til karriere og pastamiddag, så trenger de en dose med VG's "8 timer søvn er DØDELIG" for å balansere livet fra "sykt bra" til "meh, gjennomsnittlig". For hvis dette er tilfellet, at vi rett og slett TRENGER hverdagskamper, så er det en trist, trist vending i vår menneskelige utvikling. Jeg kan høre hikstgråtene av de svarte mennene og kvinnene på 50-tallet i USA som ikke kunne danse swing på samme dansegulv som hvite, og de mange sterke kvinnene som ikke hadde en stemme når det gjaldt hvem som skulle styre over dem.
Løsningen på dette er ingen enkel sak heller. En god start er ihvertfall at vi i media prøver å spre litt positivitet og glede. Vi må kvitte oss med tankene om at optimisme er naivt og barnslig; det vil overraske hvor mye av det kollektive humøret og tankemønstringen som ligger i rene kognitive bur. Vi må rett og slett lære oss selv hvordan å tenke og leve litt positivt igjen. Sette større pris på de små tingene i hverdagen, finne noe å glede oss over og ikke minst SKRIVE om sakene som kan spre glede. Dette skal selvfølgelig ikke gå på bekostning av seriøs informasjonsspredning som nyhetene om konfliktene i verden og slikt – men at det skal være mulig å nevne hvilke FORDELER et pensjonsfond i en bank kan gi fremfor, hvordan denne banken svindler deg, er noe alle skal kunne regne med. Hva om vi erstatter trauste, lange personlige tekster på sosiale medier med glade, oppmuntrende visdomsord? Hva om vi rett og slett går fra "HER ENDER VERDEN" til "HER STARTER DEN NYE, FINE DAGEN DIN?"
George Ofori, SFO-arbeider
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.