På kino: The Act of Killing
- Detaljer
- Publisert onsdag 04. desember 2013 14:56
- Skrevet av Sverre Aune
Joshua Oppenheimers «The Act of Killing» er en av årets mest omtalte og lovpriste filmer. Man kan knapt finne en anmelder som ikke triller 5 eller 6 på terningen. Men kan en nesten tre timer lang dokumentar om folkemord i Indonesia leve opp til et slikt vanvittig «buzz»?
Den amerikanske regissør Joshua Oppenheimer jobbet originalt med en annen dokumentar i Indonesia da han kom over det han beskriver som en «stillhet», ang. landets historie. En stillhet blant landsbyfolket, vel å merke. I 1965-1966 ble rundt 500.000 «kommunister» drept i Indonesia. Mennene bak disse massakrene er fortsatt ved makten den dag i dag. Oppenheimer bestemte seg for å utforske temaet. Han håpet at dette kunne hjelpe landsbybeboerne med å bryte denne stillheten. Han begynte å oppsøke mennene bak massakren, i håp om å få deres side av saken. Resultatet sjokkerte ham. Det var slett ikke vanskelig å finne drapsmennene. De sto åpent fram og pratet villig vekk. Ikke bare snakket de åpent om drapene, de gikk også i detalj, og tilbød seg å vise ham hvordan de gjorde det. Etter et ti-talls intervju, hvor alle drapsmenn reagerte med samme entusiastiske åpenhet, fikk Oppenheimer en idé. Han bestemte seg for å la dem lage en spillefilm om massakren, hvor de selv både spilte og regisserte, og rekonstruerte hendelsene så realistisk som mulig. Og her begynner dokumentaren «The Act of Killing».
Samtidig som historien om folkemordet fra 1965 utfolder seg foran oss, illustrert igjennom mordernes egne filmatiske rekonstruksjoner, tar Oppenheimer oss nærmere disse karakterene på mer tradisjonelt vis. Han henger seg på en av massakrens store «helter», Anwar Congo, som visstnok myrdet rundt 1000 mennesker, og følger hans hverdagsliv tett. Noen ganger stiller Oppenheimer spørsmål, andre ganger følger han taust etter, men han holder seg alltid fullstendig objektiv til Congos meninger og handlinger.
Imellom filmatisk rekonstruksjon og tradisjonell dokumentarisk karakterutforskning, popper det også opp noen surrealistiske sekvenser. Hva disse scenene er ment å bety er opp for tolkning, men effekten av dem er uansett hardtslående. De gir filmen en ekstra dimensjon, som skiller den ytterligere fra hva vi vanligvis forbinder med dokumentar.
I løpet av 2 timer og 40 minutter tar Oppenheimer oss med på en reise vi sent vil glemme. En reise i mørkere deler av menneskers sinn. Hvordan kan noen leve med å ha drept 1000 mennesker, og tilsynelatende være stolt av det? Hvordan kan et folk komme seg videre etter slik brutalitet, når kun ett syn er tillatt? Spesielt når dette synet er såpass brutalt?
I tillegg til gode anmeldelser og en haug med priser, har filmen også begynt å få ringvirkninger politisk. Ikke bare ble filmen åpnet for et kommersielt publikum i Indonesia, men den ble satt opp på rundt 500 skjermer landet rundt og lagt ut gratis for nedlastning på filmens indonesiske hjemmesider. Filmen vises fortsatt landet rundt, et halvt år etter premieren. Og tematikken er hetere enn noensinne. Stillheten er ikke fullstendig brutt enda, men det nærmer seg.
«The Act of Killing» er en murstein av en film, og lever så absolutt opp til buzzet. Det er umulig å klemme seg igjennom filmen uten å føle et intenst ubehag, men det er den typen ubehag du vil sette pris på senere. For dette handler ikke bare om politikk og menneskelig ondskap. Det handler om den menneskelige natur og psyke. Om arv og stillhet. Og menneskers grunnleggende behov for å finne mening i verden rundt dem.
«The Act of Killing» er et absolutt "must see", og grensesprengende, sjangermessig. Sett av 2 timer og 40 minutter av livet ditt, du vil ikke angre det!
Sverre Aune, filmnerd
Tittel: The Act of Killing
Varighet: 159min
Regi: Joshua Oppenheimer
Manus: Joshua Oppenheimer
Hovedroller: Anwars Congo og Adi Zulkadry
3/3
Gå og se!
For å skrive kommentar til innlegget må du være registrert og innlogget.
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.